Vannkraft er Norges hovedforsyningskilde av elektrisk kraft. Våre vassdrag har en stor verdi som energiressurs. De har samtidig en stor egenverdi - en miljøverdi - som vanskelig kan måles i kroner. Denne erkjennelsen har gjort det nødvendig å sørge for en balanse mellom bruk og vern av vassdrag, noe som er forsøkt ivaretatt gjennom Verneplanene og Samlet plan (for utbygging av vannkraft).
Øvre og Nedre Røssåga kraftverker i Nordland utnytter fallet mellom Røssvatn og Røssåga ved Korgen, og produserer årlig ca. 2.500 GWh. Kraftverkene er 50 år gamle og har i årene framover behov for betydelige reinvesteringer for å opprettholde driften. Det finnes også et potensial for å kunne øke produksjonen, ved å redusere tap av vann, utnytte vannet mer effektivt og/eller tilføre mer vann.
Et mulig "utvidelsesprosjekt" mot Røssåga-anleggene ved Korgen / Hemnes, er å overføre vann fra Susna i Hattfielldal til Røssvatn. "Susna-alternativet" vil kunne øke produksjonspotensialet i Røssåga med ca.800-900 GWh. (Egen prosjektbeskrivelse.)
Det finnes to alternativer til dette ved å "utnytte" Susna i eget vassdrag. Enten kan fallet utnyttes fra Unkervatn i Hattfjelldal via Fiplingdal til Austervefsna med ny kraftstasjon ved Trofors i Grane ("Trofors Lang"). Eller man kan på samme måte utnytte fallet kun fra Storforsen i Fiplingdal til Trofors ("Trofors Kort"). Prosjektene gir energitilvekst på henholdsvis 1.200 GWh og 400 GWh, tilsvarende strøm til å dekke behovet for ca. 60.000 eller 20.000 husholdninger
Alle de tre forannevnte prosjektalternativer er av Stortinget i 1992 plassert i Samlet Plan, kategori I, hvilket betyr at de kan konsesjonssøkes. De to førstnevnte alternativer utelukker gjensidig hverandre, da de i stor grad utnytter det samme vannet. Mens alternativene "Susna" og "Trofors Kort" teknisk sett er uavhengige av hverandre, og kan derfor teoretisk realiseres begge.
I det etterfølgende beskrives noen fakta og mulige konsekvenser for Trofors-alternativene.
Noen fakta:
Det fysiske prosjekt "Trofors Kort" vil bestå av følgende:
| Et inntak bygges ved Storforsen i Fiplingdalen. |
| En ca. 16 km lang tunnel fører vannet til kraftstasjonen inni fjellet Kammen v/Trofors. |
| Litle Fiplingelva og Båfjellelva tas inn på tilløpstunnelen |
| Tunnelen drives fra inntaket, et tverrslag i litle Fiplingdalen ved Bruholen og fra kraftstasjonsområdet. |
| Tunnelmassene plasseres i tipper nær tverrslagene. |
| Energien fra kraftverket føres ut på eksisterende 300 kV linje som passerer rett over kraftstasjonen. |
| Nedre Fiplingdalsvatn og naturreservatet nord for vatnet vil ikke bli berørt. |
| Det blir ingen nye regulerte vatn. |
| Vannføringen i Vefsna nedstrøms Trofors forblir uberørt. |
| Det er ikke behov for nye veier i forbindelse med prosjektet. |
| Byggekostnad / investering ca. 900 Mkr |
Det fysiske prosjekt "Trofors Lang" vil så langt være likt med Trofors Kort.
I tillegg vil det bestå av følgende:
'
| En videreføring av tunnelen fra Fiplingdal ca. 15 km mot Nervoll i Susendal. |
| Et elveinntak bygges ved Finnsprangforsen v/ Nervoll i Susendalen. |
| En ny ca. 11 km lang tunnel fører vannet til Susendalen fra Unkervatn. |
| Tunnelen drives fra et tverrslag ved Skoglund, samt fra inntaket i Susna og utløpet i Unkervatn. Tunnelmassene plasseres i tipper nær tverrslagene. |
| Sideelvene Ørjedalsbekken. og Pantdalselva som drenerer til Susna tas inn på overføringstunnelen |
| En hoveddam og en sekundærdam bygges i utløpet av Unkervatn som reguleres 8 m ( -3,5 / +4,5) |
| Byggekostnad / investering totalt ca. 2.400 Mkr |
Samfunnskonsekvenser
For lokalsamfunnet vil prosjektet bl.a. gi følgende positive effekter:
| Ringvirkinger av investering, varer / tjenester / sysselsetting hovedsakelig i byggeperioden, men også en del i senere driftsfase. |
| Økning av lokale skatteinntekter, anslått til henholdsvis 30 Mkr (Lang) og 10 (Kort) Mkr årlig. |
| I tillegg vil økte skatteinntekter til storsamfunnet / staten være noe tilsvarende de lokale, og det vil også utenfor regionen blir betydelige ringvirkninger av investeringene. |
Miljøkonsekvenser / mulige tiltak / undersøkelser
| Av konsekvenser vil bortføring av vann nedenfor inntakene (avhengig av alternativ) i Unkervatn, Susna og Fiplingdalen ha betydning for det lokale miljø. Tiltak som f.eks. minstevassføringer kombinert med terskler for å opprettholde kritiske vannspeil kan avhjelpe dette. |
| Bortføring av vann vil redusere flomskader, spesielt ved Unkervatn (Lang), men også lenger ned i hovedvassdraget. |
| For at vannføringsreduksjoner lenger ned i hovedvassdraget (Austervefsna) ikke skal medføre for store negative konsekvenser, for f.eks. laks, må man på forhånd undersøke hva som vil være kritisk i forhold til dette. Mulige tiltak vil kunne være vannføringslipp i spesielt viktige perioder av året. Det vil derfor allerede nå bli igangsatt undersøkelser for å få kunnskap om dette. |
| I Vefsna ved Laksfors vil vannføringen være uendret i begge alternativ. |
| Utsetting av fisk. Man vil i dialog med lokale interesser foreslå å gjøre dette på steder i vassdraget hvor virkningene og interessene for dette er størst. |
| "Villaks-utvalget"
har foreslått Vefsna som et av flere nasjonale laksevassdrag.
Regjeringen har som følge av dette sagt, sitat.
"Regjeringen legger vekt
på forholdet
til alle de interessene og verdiene som er
knyttet til vassdragene,
herunder
vannkraftpotensialet, blir avklart og avveid før det opprettes nasjonale
laksevassdrag.
Denne
avklaringen vil bli gjort som del
av en gjennomgang av
Samlet plan og
supplering av
verneplanene for vassdrag."
Derfor er det nå riktig tidspunkt å gjøre oppdatering av vannkraftpotensialet i dette vassdraget. |
Framdrift
Formelt sett er alternativene foreløpig å betrakte som "mulighetsstudier", og ikke som offisielle planer.
Vi ønsker derfor å bruke tid framover i tett og god dialog med lokalsamfunn og sentrale myndigheter, nettopp for tidligst mulig å få innspill som kan bidra til gode løsninger, til beste for både lokalsamfunn, naturmiljø og prosjektet,
Dersom man gjennom en slik prosess kan utvikle
realiserbare løsninger, vil disse kunne bli offisielle "planer", som må
behandles på behørig vis av ulike myndigheter.
En formell prosess vil deretter kunne bli som følger:
| Avklaring mot Samlet Plan / Verneplaner / Nasjonale laksevassdrag. |
| Melding (om planlegging), etter Plan- og Bygningsloven (på høring). |
| Fastsettelse av Konsekvensutredningsprogram (NVE). |
| Konsesjonssøknad og behandling av denne |
Som man ser er dette prosesser som vil ta flere år, kanskje med oppstart av første formelle fase i år 2001, og deretter med total behandlingstid ca. 5 -10 år.
Kontaktpersoner:
| Odd Thoresen | Produksjonssjef Region Nord | Korgen | tlf: 75191555 |
| Arne Sandvold | Prosjektleder | Høvik | tlf: 67577000 |
Vedlagt oversiktskart med alternative løsninger
Korgen / Høvik juni-2000