Statkraft eier og driver om lag 1/3 av Norges vannkraftverk. Til enhver tid søker vi å utnytte disse ressursene optimalt, både med hensyn på økonomi og natur. For å få flere kilowattimer ut av de installasjoner som allerede er etablert vurderer vi fortløpende opprusting og utvidelsesmuligheter. Ny teknologi og utbyggings konsepter muliggjør mer skånsomme tiltak, bedret økonomi og høyere effektivitet.
Vannkraft er Norges hovedforsyningskilde av elektrisk kraft. Våre vassdrag har en stor verdi som energiressurs. De har samtidig en stor egenverdi - en miljøverdi - som vanskelig kan måles i kroner. Denne erkjennelsen har gjort det nødvendig å sørge for en balanse mellom bruk og vern av vassdrag, noe som er forsøkt ivaretatt gjennom Verneplanene og Samlet plan (for utbygging av vannkraft).
Øvre og Nedre Røssåga kraftverker i Nordland utnytter fallet mellom Røssvatn og Røssåga ved Korgen, og produserer årlig ca. 2.500 GWh. Kraftverkene er 50 år gamle og har i årene framover behov for betydelige reinvesteringer for å opprettholde driften. Det finnes også et potensial for å kunne øke produksjonen, ved å redusere tap av vann, utnytte vannet mer effektivt og/eller tilføre mer vann.
Et av prosjektene i Samlet plan medfører overføring av vann fra Susna og Unkervatn i Hattfjelldal kommune og inn i Røssvatn. Overføringen vil gi en energitilvekst på ca. 800-900 GWh, tilsvarende strøm til å dekke behovet for ca. 40.000 husholdninger.
Prosjektet vil i tillegg til lange overføringstunneler også medføre bygging en stor pumpestasjon ved Unkervatn, da Unkervatn ligger noe lavere enn Røssvatn. Det vil derfor også bli behov for å regulere Unkervatn.
Statkraft ser at dette Samlet Plan - alternativet har betydelige miljømessige negative konsekvenser. Det vurderes derfor alternative tekniske løsninger for å overføre omtrent det samme vannet inn i Røssvatn, løsninger som i mindre grad påvirker miljøet i og rundt Unkervatn.
Noen fakta:
Alternativ SP: “Samlet plan — alternativet”
| Elveinntak bygges ved Finnsprangforsen v/ Nervoll i Susendalen. |
| En 11 km lang tunnel fører vannet fra Susendalen til Unkervatn. |
| Tunnelen drives fra et tverrslag ved Skoglund, samt fra inntaket i Susna og utløpet i Unkervatn. Tunnelmassene plasseres i tipper nær tverrslagene. |
| Sideelvene Ørjedalsbekken og Pantdalselva som drenerer til Susna tas inn på overføringstunnelen |
| Er hoveddam og en sekundærdam bygges i utløpet av Unkervatn som reguleres 8m (-3,5 / +4,5) |
| En tunnel overfører vannet fra Unkervassbukta til Røssvatn via en pumpestasjon beliggende under Tortenåsen øst for Hattfjelldal sentrum. Tunnelen drives fra tverrslag ved Unkervassbukt, Tortenåsen og Røssvatn, og massene plasseres i tipper nær tverrslagene. |
| Unkervatn pumpestasjon (ca. 100 MW) forsynes med energi via en ny 132 kV kraftlinje fra Trofors. |
| Byggekostnad / investering ca. 1200 Mkr |
Alternativ løsning: “Gravitasjons alternativet”
Alternativet skiller seg teknisk fra “Samlet Plan” ved at inntakene av vann skjer høyt nok i terrenget, slik at det gjennom tunneler kan renne med selvfall (gravitasjon) til Røssvatn. Inntakene legges derfor lenger opp i både Susendalen og i Skarmodalen.
| Elveinntak bygges ved Nordgår i Susendalen |
| Elveinntak bygges ved Trongelvforsen i Skarmodalen |
| 40 km lang tunnel fører vannet fra Susendalen via Skarmodalen direkte til Røssvatn. |
| 3 sidebekker nordøst for Unkervatn tas inn på overføringstunnelen |
| Tunnelen drives fra inntakene, samt tverrslag ved Ørnes, Unkervassbukt, Tortenåsen og Bjørkåsen ved Røssvatn. |
| Tunnelmassene plasseres i tipper nær tverrslagene. |
| Byggekostnad / investering ca. 1100 Mkr |
Den største endringen fra Samlet Plan - løsningen er at regulering av Unkervatn og ny pumpestasjon med kraftlinje fra Trofors bortfaller.
Det sees også på forskjellige marginale løsninger rundt de to hovedalternativene.
Samfunnskonsekvenser
For lokalsamfunnet vil prosjektet bl.a. gi følgende positive effekter:
| Ringvirkinger av investering, varer / tjenester / sysselsetting hovedsakelig i byggeperioden, men også en del i senere driftsfase. |
| Økning av lokale skatteinntekter, anslått til ca. 20 Mkr årlig. |
| I tillegg vil økte skatteinntekter til storsamfunnet / staten være noe tilsvarende de lokale, og det vil også utenfor regionen blir betydelige ringvirkninger av investeringene. |
Miljekonsekvenser / mulige tiltak / undersøkelser
| Av konsekvenser vil bortføring av vann nedenfor inntakene i Susna og Skarmodalen / Unkervatn ha betydning for det lokale miljø. Tiltak som f.eks. minstevassføringer kombinert med terskler for å opprettholde kritiske vannspeil kan avhjelpe dette. |
| Bortføring av vann vil redusere flomskader, spesielt ved Unkervatn, men også lenger ned i hovedvassdraget. |
| For at vannføringsreduksjoner lenger ned i hovedvassdraget ikke skal medføre for store negative konsekvenser, for f.eks. laks, må man på forhånd undersøke hva som vil være kritisk i forhold til dett. Mulige tiltak vil kunne være vannføringslipp viktige perioder av året. Det vil derfor allerede nå bli igangsatt undersøkelser for å få kunnskap om dette. |
| Utsetting av fisk. Man vil i dialog med lokale interesser foreslå å gjøre dette på steder i vassdraget hvor virkningene og interessene for dette er størst. |
| Villaks-utvalget har foreslått Vefsna som et av flere nasjonale laksevassdrag. Regjeringen har som følge av dette sagt, sitat: |
“Regjeringen legger vekt på at forholdet til alle de interessene og verdiene som er knyttet til vassdragene, herunder vannkraftpotensialet, blir avklart og avveid før det opprettes nasjonale laksevassdrag. Denne avklaringen vil bli gjort som del av en gjennomgang av Samlet plan og supplering av verneplanene for vassdrag, jf. St.meld. nr. 29 (1998-99) Om energipolitikken og Innst.S. nr. 122 (1999-2000).”
Derfor er det nå riktig tidspunkt å gjøre oppdatering av vannkraftpotensialet i dette vassdraget.
Framdrift
Formelt sett er alternativene foreløpig å betrakte som “mulighetsstudier”, og ikke som offisielle planer.
Vi ønsker derfor å bruke tid framover i tett og god dialog med lokalsamfunn og sentrale myndigheter, nettopp for tidligst mulig å få innspill som kan bidra til gode løsninger, til beste for både lokalsamfunn, naturmiljø og prosjektet.
Dersom man gjennom en slik prosess kan utvikle realiserbare løsninger, vil disse kunne bli offisielle “planer”, som må behandles på behørig vis av ulike myndigheter. En formell prosess vil deretter kunne bli som følger:
| Avklaring mot Samlet Plan / Verneplaner / Nasjonale laksevassdrag |
| Melding (om planlegging), etter Plan- og Bygningsloven |
| Fastsettelse av Konsekvensutredningsprogram (NVE) |
| Konsesjonssøknad og behandling av denne |
Som man ser, er dette prosesser som vil ta flere år, kanskje med oppstart av
første formelle fase i år 2001, og deretter med total behandlingstid ca. 5-10
år.
Kontaktpersoner
| Odd Thoresen | Produksjonssjef Region Nord | Korgen | tlf: 75191555 |
| Arne Sandvold | Prosjektleder | Høvik | tlf: 67577000 |
Vedlagt oversiktskart med alternative løsninger
Korgen / Høvik juni-2000