En annen løsning for inntaket i Skarmodalen, slik at grensen for barskogreservatet ikke blir berørt likevel. Den tekniske løsningen for inntaket i Skardmodalen som er blitt presentert og utredet så langt i prosessen, ville berøre grensen for natureservatet syd for elva. Det mener noen er prinsipielt uakseptabelt. Statkraft har derfor utarbeidet en annen løsning på inntaket, der grensen til barskogreservatet ikke berøres. Dessuten unngås det kunstige vannspeilet på halvannen kilometers lengde, og inntakskonstruksjonen blir mindre. Den nye løsningen gir noe lavere kraftproduksjon og noen høyere kostnader, men er fullt gjennomførbar innenfor prosjektet «Muligheter Helgeland».
En ny løsning som bedre ivaretar naturlige prosesser i Unkervannsdeltaet – som samtidig kan bidra til bedre vannføringsforhold for laks nedover i vassdraget. Unkervatnsdeltaet, der Skarmodalselva løper ut i Unkervatn, regnes som verdifull på grunn av det geologiske mangfoldet. Foreløpige utredninger tyder på at redusert vannføring i Skarmodalselva kan påvirke dette negativt, blant annet fordi Unkervatn kan få noe lavere vannstand når tilsiget blir mindre. En avansert terskelkonstruksjon ved utløpet fra Unkervatn kan være et godt tiltak for flere forhold:
Lav terskel kan sikre deltaet. I utredningen for "Felles planprogram for Vefsna" pekes det på et tiltak som kan motvirke de negative virkningene lokalt av overføring av vann fra Skardmodalselva: Med en lav (ca 1 m) terskelkonstruksjon i utløpet i vest, kan den naturlige vannstanden og vannstandsvariasjonen i Unkervatn opprettholdes. Det kan bidra til å bevare deltaet og de dynamiske prosessene i det, selv om vannføringen i Skarmodalselva reduseres. For å unngå senere skadeflommer ved Unkervatn bør terskelen utformes slik at den raskt og enkelt kan åpnes og lukkes.
Ref: Tesaker anbefalinger fra "Felles planprogram for Vefsna".
Med en åpne-/lukkemekanisme kan terskelnivået styres aktivt. Selv med betydelige minstevannføringer forbi terskelen, f eks 2 kubikkmeter om vinteren og 5 kubikkmeter om sommeren, vil Unkervatn kunne fylles opp til normal, høy vannstand 2 til 4 ganger i løpet av et år. Hvor mange gang beror på nedbørssituasjonen. Slik kan terskelen også holde på ekstra vann, som så kan "slippes" i Unkerelva når det er gunstig for laks eller andre interesser.
Ref: SINTEFs forslag til avbøtende tiltak fra "Felles planprogram for Vefsna".
En slik løsning gir noen høyere kostnader, men er fullt gjennomførbar innenfor prosjektet «Muligheter Helgeland». Det er viktig å merke seg at de nye løsningsforslagene som presenteres her foreløpig ikke er blitt gjenstand for noen utredninger som kan dokumentere virkninger. De er utviklet av Statkraft etter innspill fra utredningene i forbindelse med "Felles planprogram for Vefsna"
Mindre overføring av vann for å tilrettelegge for "miljøbasert vannføringsslipp" i kritiske perioder – for å ivareta gode forhold for framtidige laksestammer. Sintef har undersøkt forholdene for ørret og eventuelle framtidige laksestammer i Vefsna. Forskerne anbefaler at planene om overføring av vann til Røssvatn justeres, dersom laksens behov skal kunne ivaretas i kritiske perioder. Med miljøbasert forbislipping av vann viser beregningene at kraftutbyggingen vil gi begrensede negative virkninger på laks- og ørretbestanden. Nøyaktig utforming av miljøbasert vannføringsslipp bør utredes i detalj i en eventuell videre planlegging, men et foreløpig anslag over omfanget er gjort.
Ref: Sintefs anbefalinger til tilpasninger av utbyggingsprosjektet.
 | Statkraft vil derfor slippe forbi rundt 50 millioner kubikkmeter mer vann i året enn de opprinnelige planene innebar. |
| Om lag halvparten av denne ekstra vannmengden trengs for å sikre gode oppvandringsforhold for laksen i perioden juli til september. |
| Resten kan brukes til å sikre gode gyte-, oppvekst- og levekår fordelt over de viktigste periodene ellers i året. |
Slike tilpasninger gir ca 40 GWh mindre
kraftproduksjon, men er fullt gjennomførbare innenfor prosjektet «Muligheter
Helgeland».
Konkrete forslag til fornuftig anvendelse av steinmasser fra tunnelbyggingen i Hattfjelldal. Statkraft har sett på mulig løsninger for fornuftig utnyttelse av masser fra tunnelarbeidene. Følgende er nye forslag, utarbeidet i dialog med bl.a. Hattfjelldal kommune:
|
Steinmasser kan benyttes til å etablere veiforbindelse til Røssvassholmen i Røssvatnet. Veien kan legges på flere, alternative måter. |
|
Det kan etableres veiforbindelse midt over Unkervatn, som vil gjøre adkomst til gårder på sydsiden av Unkervatn lettere. Videre vil kommunen oppnå store besparelser i vedlikehold av den eksisterende veiforbindelsen til dette området. |
|
Videre kan store mengder steinmasse plasseres i selve Unkervatn, under vannspeilet. |
|
Det er også sett på mulighetene for å
etablere en tipp ved Langmyra, nordvest for Unkervatn. I Fiplingdal,
Susendal og Skarmodal er gode løsninger for utnyttelse av tippmasser
diskutert og presentert tidligere. |
Reduksjon av Mjølkelveffekten med blakket og slammet brevann. Kaldt, slammet brevann fra Mjølkelva er påpekt som et mulig problem når vann overføres fra Susna. Miljøbasert vannføringsslipp forbi inntakene, som beskrevet i blant annet Sintefs forslag, vil i seg selv redusere "Mjølkelveffekten". Det er fordi Mjølkelvas dominans etter utbygging blir mindre enn først antatt. Statkrafts foreløpige vurdering er derfor at dette tiltaket vil være tilfredsstillende i seg selv.
I tillegg kan det være mulig å fjerne Mjølkelva helt, for å unngå påvirkning fra kaldt, slammet brevann i Vefsna i det hele tatt: Overføring av Mjølkelva til Røssvatn. Statkraft har vurdert dette alternativet, og har konkludert med at det er teknisk og økonomisk mulig å overføre Mjølkelva direkte til Røssvatnet, for isteden å slippe mer vann forbi inntaket i Susendalskroken. Mjølkelva vil måtte føres i en ny tunnel fram til tunnelen som starter i Kroken. Inntaket av Mjølkelva vil i tilfelle plasseres utenfor Børgefjell nasjonalpark, men nært opptil grensen for nasjonalparken.
Foreløpig antas konsekvensene å bli:
| Varmere og klarere vann i Susna/Vefsna |
| Noe mindre restvann i Susna/Vefsna |
| Noe mer vann overført til Røssvatn |
| Noe blakket vann til Røssvatn |
| Mer tunnelmasser |
Alternativet om å overføre Mjølkelva er foreløpig ikke er blitt gjenstand for noen utredninger som kan dokumentere eller sannsynliggjøre virkninger av dette tiltaket.