Samarbeid om et fornuftig energiprosjekt ?
Er det nødvendigvis slik at konsekvensene av nye store vannkraftprosjekter må være store negative, med bl.a. neddemte daler og tørrlagte elver? Med sterkere fokus på miljøaspekter og lokalsamfunn tror Statkraft det er både mulig og fornuftig å videreutvikle ren og fornybar vannkraft i Norge. Og ikke bare innenfor områdene opprusting av eksisterende kraftverk og bygging av småkraftverk.
”Muligheter Helgeland” er et fellesprosjekt som Statkraft og kommunene i Hattfjelldal, Grane, Hemnes og Vefsn har arbeidet med i lengre tid. Bakgrunnen er Statkrafts behov for omfattende og nødvendig rehabilitering av Røssåga-anleggene, samt ønske om å vurdere eventuelle nyanlegg i området. Totalt ca. 1,5 TWh ny vannkraft er under utvikling, i tidlig og tett dialog mellom lokalsamfunn, myndigheter og kraftprodusent. Prosjektet bygger på en del nye fundamentale utgangspunkt, bl.a. at det skal høstes av naturens overskudd. Kraftproduksjon skal skje på naturens premisser og med svært høy aksept i lokalbefolkningen. Det fokuseres også sterkt at produksjonen av miljøvennlig energi må søke å maksimere positive synergier for regionen. ”Forslag til supplering av verneplanen for vassdrag” kan imidlertid sette en effektiv stopper for videre konsekvensutredninger av prosjektet.
Tidlig prosess – ”Omvendt prosjektutvikling”
For Statkraft er det et mål at lokal involvering skjer så tidlig som mulig. Dette skal bidra til konstruktivt engasjement og aktivt samarbeid om hvilke løsninger som kan passe samfunnet best. I prosjektet er vi utfordret bl.a. av de berørte kommunene til å ha en slags "omvendt holdning” i prosjektutviklingen, ved å sette natur, miljø og lokalsamfunn i fokus. Å utvikle prosjekter som kan ”høste av naturens overskudd” står sentralt, og i motsetning til tradisjonell vannkraftutvikling, hvor målet om mest mulig energi oftest har vært styrende.
Planene ble i utgangspunktet uformelt presentert for lokalsamfunn og myndigheter som muligheter. Det ble innledet en tett dialog basert på grove skisser av omfang, tekniske løsninger og inngrep. Videreutvikling har skjedd, og skjer fortsatt, i dialog med alle parter, fra den enkelte grunneier til kommunale, regionale og sentrale myndigheter. Dette bidrar til forståelse for både muligheter og begrensninger av miljømessig, teknologisk og forretningsmessig karakter. Slik har man allerede forbedret flere løsninger ift. Samlet Plan for vannkraft i området. Og det lenge før man sender Melding om planlegging etter Plan- & Bygningsloven, som gjerne har vært første kontaktpunkt mellom planleggere og omverdenen. Prosessens uformelle karakter gir stor mulighet til å ”teste ut” ulike løsninger og endre disse i en aktiv dialog med berørte interesser, uten at noen ”går i skyttergraver”.
Miljøfokus – ”Høsting av naturens overskudd”
Store sesongvariasjoner i vannføring er typisk for norske vassdrag. På vinterstid er vannføringer ofte svært lave og setter grenser for livet i vassdragene. Men når vår- og høstflommer kommer kan det være for mye vann. Å kunne høste overskudd er tilnærmingen i dette prosjektet. Det kan bety at lave vannføringer ikke reduseres ytterligere. Det kan også bety at noen større flommer slippes forbi, da variasjon i vannføring som regel er positivt for vassdragene.
I dialog med lokalsamfunn og miljømyndigheter har vi utviklet miljømål for prosjektet. Det innebærer at vi i størst mulig grad ønsker å sikre biologisk mangfold og opplevelse av landskapet gjennom tilstrekkelige restvannføringer og avbøtende tiltak. Det betyr også tidlig å ta hensyn til blant annet ”villmarkspreget natur”, såkalte ”rødlistearter” og kulturminner. Samiske interesser er sterkt vektlagt.
Framtidige forhold for laks er også svært viktig. For tiden er flere av vassdragene ”gyro”-infisert, og prosjektet har som delmål å bidra til at laksestammer kan tilbakeføres, og senere leve i beste velgående. Noen av vassdragene vurderes nå ifb. med både utvidelse av Verneplaner og Nasjonale Laksevassdrag. Dette er selvfølgelig en utfordring for prosjektet, men i vår tilnærming ønsker vi i størst mulig grad å ivareta verne -verdiene. Vi tror det kan gi god forvaltning av vassdragene.
Både opprusting, utvidelse og nye kraftverk
Prosjektet inneholder elementer av både opprusting og utvidelse av eksisterende kraftanlegg, men også nye kraftverk, store og små. Teoretisk er potensialet for opprusting alene stort i gamle kraftverk, men ofte er realisering ulønnsomt. Røssåga-anleggene (2.450 GWh idag) kan ved ren opprusting effektiviseres med drøyt 100 GWh (redusere falltap og forbedre virkningsgrader i turbinene). Men dette alene er ikke lønnsomt.
Mer vann inn i systemet (utvidelse), overført fra nabovassdrag i Hattfjelldal til magasinet Røssvatn, vil utløse synergier mellom både nødvendig vedlikehold, opprusting og utvidelse. Totalt kan dette gi en merproduksjon i anleggene på nær 1.000 GWh, en betydelig energimengde. Dette medfører også at eksisterende anlegg og reguleringer kan utnyttes på en bedre måte, uten store nye inngrep sett i forhold til ny produksjon. Miljøforbedringer i det gamle reguleringsområdet kan også oppnås ved utvidelsen. Vi ser også på flere muligheter for utnyttelse av fall mellom eksisterende reguleringsmagasiner.
Mellom Gressvatn og Kjensvatn i Hemnes kommune har vi i samarbeid med kommunen funnet løsninger som kan forbedre miljøulempene fra de gamle reguleringene, samtidig som vi kan få ut ca. 65 GWh i et nytt kraftverk.
Synergier og store samfunnsøkonomiske verdier
Eksempel på andre lokale synergier kan være etablering av et kombinert kraftverk og fiskesperre i Forsjordfors i Vefsna i forbindelse med tiltak mot lakseparasitten Gyrodactylus Salaris. Masseuttak fra tunneldrift kan åpne muligheten for å bruke betydelige steinmasser til forbedring av veier, bl.a. ny E6 gjennom Grane kommune. En rekke andre mulige synergier finnes, og gjennom konstruktiv dialog håper en at flere slike kommer fram.
En investering i størrelsesorden 3 Mrd.kr. over en 5-10 års periode vil gi store ringvirkninger for samfunnet, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Framtidige skatteinntekter for samfunnet kan beløpe seg fra 60-90 Mill.kr. pr. år. I dag er fordelingen mellom stat og lokalsamfunn ca. 50/50 på slike skatteinntekter. Anleggene skal også drives, vedlikeholdes og fornyes, aktiviteter med ringvirkninger. Nåverdibetraktet i et 50-års perspektiv vil samfunnsøkonomiske virkninger nærme seg 10 Mrd.kr.
”Muligheter Helgeland” -- Pilotprosjekt hvor ”Lista legges høyere”
Det blir spennende å se om det er mulig å realisere mye ren fornybar energi, skape lokale synergier og samtidig ivareta natur og miljø på en fornuftig måte. Da følger vi også signalene som både Storting og Regjering har gitt, og ”legger lista høyere” for nye vannkraftprosjekter.
Vefsna er foreslått innlemmet i ”Forslag til supplering av verneplan for vassdrag”
Størstedelen av potensialet i prosjektet ”Muligheter Helgeland” er tilknyttet Vefsnavassdraget, dels gjennom nye overføringer mot Røssvatn / Røssåga, men også gjennom muligheter for utnyttelse i eget vassdrag. Nedenfor gjengis derfor sammendraget i Statkrafts høringsuttalelse ift. Verneplanforslaget:
Verneplanen retter seg primært mot kraftutbygging (høringsdokumentet kap. 4.4, tredje avsn.), og etter vår oppfatning mot fortidens løsninger og virkninger. Generelt vil vi anbefale at den nye verneplanen gis en annen innretning enn tidligere. Verneplanen bør verne verdier, ikke sette opp et vern mot en bestemt teknologi eller bestemte aktører. Vernebestemmelsene kan da kreve av alle typer prosjekter, eller inngrep, at de ikke skal forringe de verdiene man ønsker å bevare. På denne måten kan man stimulere til stadige forbedringer, blant annet i tråd med det nye vanndirektivet, av både planlegging og teknikk. Samfunnet vil derved ikke avskrive seg de muligheter framtidens teknologi og løsninger kan tilby, men snarere tilrettelegge for en bærekraftig utvikling.
I forhold til de vassdragene som er konkret foreslått innlemmet i verneplanen ønsker Statkraft SF å fokusere på Vefsna. Våre 50 år gamle kraftverk i Røssågavassdraget, som allerede i dag har overført vann fra Vefsnavassdraget, står foran betydelige opprustinger og rehabiliteringer. Prosjektet ”Muligheter Helgeland” er utviklet blant annet for å se Røssågaanleggene i sammenheng med framtidig utnyttelse av deler av Vefsnavassdraget. Vi tror den østre grenen av Vefsna kan utnyttes på en svært skånsom måte, uten klassiske virkninger av vannkraft og slik at de verdiene som ligger i vassdraget kan bevares.
Statkrafts nye planer i Vefsna vil ikke berøre inngrepsfrie, villmarkspregede områder. På det nåværende stadiet i planprosessene synes heller ikke forholdene for laks, truede eller sårbare arter, landskapet, friluftslivet, landbruket, kulturminner eller samiske interesser, i eller omkring vassdraget, berørt på en negativ måte. Også andre interesser og verdier berøres i liten grad. Planene muliggjør også forbedringer av tidligere inngrep i Røssågavassdraget og representerer totalt sett et godt prosjekt i skjæringspunktet energi og miljø.
De planlagte inngrepene innebærer i hovedsak tre elveinntak, i henholdsvis Susna, Skardmodalselva og Fiplingdalselva. Sammen med en rehabilitering og opprusting av Øvre og Nedre Røssåga kraftverk kan disse tre inntakene gi ca 1,5 TWh ny og ren energi, uten nye store kraftlinjer, uten tørrlagte elvestrekninger og uten nye magasiner og derved uten neddemming av store arealer.
Utbyggingen er også nær 100 % reversibel. Ved en eventuell senere stenging av inntakene vil den opprinnelige vannføringen i vassdraget gjenopprettes på få timer. Høringsdokumentet vurderer interessene i Vefsna enten til ”meget stor verneverdi” eller ”meget stor verdi”. Kraftpotensialet er ikke underkastet den samme verdivurderingen. Grove anslag antyder at den totale samfunnsøkonomiske gevinsten kan gå opp mot 10 mrd. Kr., og kraftpotensialet bør derfor gis karakteren ”meget stor verdi”. Ut over dette vil vi nevne synergier som for eksempel forbedringer av E6 gjennom Grane og bidrag til å bringe laksen tilbake til Vefsna. Dette er muligheter som ikke er verdivurdert.
Laks representerer en verdi som allerede er forringet som følge av Gyrodactylus salaris (GS). Vefsna er i dag mer eller mindre tom for laks. Statkrafts planer i Vefsna omfatter også tiltak som kan bidra til å bringe laksen tilbake til vassdraget og derved gjenopprette elvas verdi som laksevassdrag. Et vern nå, før bekjempelsen av GS er avklart kan bidra til å umuliggjøre slike tiltak. Etter vår oppfatning bør Vefsna vurderes som ”Nasjonalt laksevassdrag” først etter at elva er friskmeldt.
Det er sagt at ”perioden for store vannkraftutbygginger er forbi”. Våre planer i Vefsnas nedbørfelt faller etter vår oppfatning ikke inn under denne definisjonen av ”store vannkraftutbygginger”. Slik senere tids politiske uttalelser om dette er formulert, er dette synonymt med store negative miljøvirkninger, ikke store energimengder. Statkrafts planer utformes i nært samarbeid med lokalsamfunnet og i god dialog med forvaltningen, med sikte på å oppnå små og akseptable miljøvirkninger. Dersom miljøprofilen i prosjektet ikke kan aksepteres, avsluttes planarbeidet.
Ut fra dette vil vi foreslå at Vefsna ikke tas inn i verneplanen. Vassdraget blir derved liggende med den sørvestre delen, Svenningdalselva, i verneplanen, som før. Vi tror det vernet som følger av lovverket knyttet til arealplanlegging (pbl), vannressursloven og blant annet det nye vanndirektivet, vil gi tilstrekkelig beskyttelse av de verneverdiene som finnes i Vefsnavassdraget.
Subsidiært foreslår vi at Vefsna ikke innlemmes i verneplanen nå, men at man avventer en full utredning av kraftplanene slik de er presentert gjennom prosjektet ”Muligheter Helgeland”. Dette vil gi samfunnet et bredt og godt grunnlag for, på et senere tidspunkt, å ta stilling til om energiressursene i vassdraget i noen grad skal utnyttes, eller om man da ønsker å la vassdraget forbli som det er i dag.
Fortsatt vannkraft – perspektiver i en større sammenheng for Norge
I en større sammenheng kan man tenke seg hva som kan skje dersom politiske myndigheter stimulerte til videre vannkraftutvikling med større fokus på natur, miljø og lokalsamfunn. Med den pris vi alle setter på norsk natur er vi enige om at vi ikke skal bygge ut all vår vassdragsnatur. Dagens Samlet Plan for vassdrag (for øvrig under omlegging) har et rest potensiale på omlag 25 TWh. Uten endring i rammebetingelser kan sannsynligvis bare en liten andel av dette realiseres. Fordi enten miljøulempene er for store, eller at prosjektenes økonomi er for dårlig. Økonomisk stimulans kan utover bedret økonomi også bidra til at flere prosjekter videreutvikles, slik at de mest uheldige miljøvirkningene blir borte, eller blir kraftig redusert. F.eks. med reduksjon eller eliminasjon av nye reguleringsmagasiner, med betydelige restvannføringer og fortsatt god variasjon i vassdragene.
Slik kan kanskje rest potensialet for realisering nær opprettholdes? Og selv med betydelige støtteordninger ville slike prosjekter, med sine ringvirkninger, gi svært god samfunnsøkonomi.
| Slik kan Norge få et fortsatt vesentlig bidrag fra vannkraften som ren fornybar energikilde. |
| Slik kan fortsatt ny miljøvennlig vannkraft være et utmerket alternativ til import av mindre miljøvennlig kraft fra kontinentet. |
| Slik kan Norge lettere oppnå sine forpliktelser ift. klimautslipp og Kyoto-protokollen. |
| Slik kan Norge fortsatt være et land som baserer både energiproduksjon og -forbruk på rene og fornybare kilder. |
Framtida vil vise om politikere og myndigheter tar utfordringen ;
- tenker nytt …....- ser mulighetene ……. - og slipper fram også ny miljøvennlig vannkraft !
Formattering av enkelte setningsdeler ovenfor med rødfarge er gjort av Vern Vefsna.