MH sender massebrev om Vefsnaplanene
Kjell-Idar Juvik Asgeir Almås Bjørn Ivar Lamo Jann-Arne Løvdahl
Ordfører i Hemnes Kommune Ordfører i Hattfjelldal Kommune Ordfører i Grane Kommune Ordfører i Vefsn Kommune		 6. februar 2005,
Vern Vefsna imøtegår nedenfor ordføreres usaklige påstander og angrep på oss:
Stortinget er nå i innspurten av behandlingen av St.melding 75 - Supplering av verneplanen for vassdrag. I den forbindelse registrerer vi en rekke innspill i media bl.a. omkring Vefsna og det nye pilotprosjekt for vannkraft - Muligheter Helgeland. Fra naturvernhold er det tydeligvis iscenesatt en bred aksjon, som spenner fra NRK programmet "Ut i Naturen" om "Den siste store elva", via ulike avisinnlegg og til en stor e-post aksjon mot Statkrafts konsernsjef og en del utvalgte stortingsrepresentanter. Ordførerklanen og Statkraft (MH) hadde i flere år monopol på Vefsnasaken inntil Vern Vefsna kom på banen for 2-3 år siden. Og i mellomtiden brukte Statkraft både mange penger og menneskelige ressurser til å arbeide for sin utbyggingssak. Dette er dokumentert bl.a. gjennom Nordlandsforskning sitt arbeid.
MH mener å stå for en demokratisk saksbehandling. Da får de tåle at folk reagerer på trusselen om en massiv utbygging av vassdraget.
MH forstår dessuten ikke at Vefsnasaken handler mye om verdier kontra teknologiske ressurser. Ødelegges Vefsna og ev. kraft flyttes sørover, vil distriktet kun sitte igjen med ødelagte naturressurser etter noen titalls år.
Følgende 3 fellestrekk går igjen for aksjonen:

- Man framstiller saken slik at hvis ikke Vefsna vernes nå, vil den bli lagt i rør

- Man framstiller de negative virkningene av en kraftutbygging som dramatiske

- Man tillater seg å slurve med fakta, med både forvrengning og irrelevant bruk av fakta

 

 Om fellestrekk:

- Det er faktisk overveiende sannsynlig at vassdraget blir regulert til vassdragsformål hvis det ikke vernes. Historien om vannkraftutbyggingene i Norge forteller oss dette.

- De negative virkningen kan bli meget dramatiske. Det viser til og med "sommerutredningen" fra MH bl.a. gjennom Sintefarbeidet.

- Vi slurver ikke med fakta. Derimot er det mye som taler for at MH sine utelukkende positive vinklinger på ev. utbygging, nærmest kan karakteriseres som bevisst feilinformasjon.
Vefsna er ikke Norges siste urørte store vassdrag. Vi har allerede vernet 341 vassdrag i Norge, flere av disse er store, og Stortinget vurderer nå vern av ytterligere ca 50. Vefsna er heller ikke urørt, den er også fra tidligere utnyttet til kraftproduksjon og ca.6-7% er overført til de eksisterende Røssåga-anleggene. Vefsna renner først 5 mil inne i Sverige. Så renner den ytterligere 12 mil i Norge ned til Mosjøen. Vassdraget har mange sidesystemer, bl.a. i Susendalen, Fiplingdalen, Svenningdalen og Eiterdalen. Klart vi her har med et stort vassdrag å gjøre. Vefsna er dessverre ikke helt urørt noe en del tomme elveleier nord for vassdraget viser. Men det er i hovedsak uberørt. Og det er viktig. At et argument om at noe av vassdraget alt er regulert, skal kunne brukes som et argument for å ta resten, vitner om stor uansvarlighet og at mange politikere lærer lite av tidligere feilgrep.
Statkraft har ingen formell plan for utbygging av dette vassdraget, nå dreier denne saken seg om vern eller ikke vern. Men det er riktig at Statkraft sammen med Helgelandskraft har identifisert og pekt på et ikke ubetydelig kraftpotensial i Vefsna, ca 1,5 TWh, i tilknytning til en ytterligere utvidelse av Røssåga-anleggene. Denne muligheten er foreløpig utredet grovt, og konklusjonene hittil sier at dette kan gjøres på en svært skånsom måte, også i forhold til de identifiserte verneverdier i Vefsna. Det er ikke nødvendigvis slik at om energimengdene er store, så er miljøkonsekvensene dramatiske. Utredningene er gjort i samarbeid med de lokale kommunale og regionale myndigheter, og har bred støtte fra disse. Statkraft skal liksom ikke ha noen formelle planer. Snakk om bortforklaring. Formell, liksom! Hva slags argumentasjon er dette? Klart at Statkraft har store og reelle planer med vassdraget. De skal angivelig bare "ha pekt på" mulighetene av å bygge ut 1,5 TWh. Det må i så fall være en nokså dyr og langvarig peking. Og at det ikke skal bli store miljøkonsekvenser av å overføre Susna bort fra Vefsna og over til Røssåga, samt halvere vannføringen i Austervefsna, må skyldes stor uvitenhet om hva miljøforstyrrelser egentlig innebærer eller at det i enkelte kretser settes likhet mellom økologi og det som er synlig for mennesket.
De foreløpige planene innebærer blant annet å overføre ca.15% av Vefsnas vannføring til de eksisterende anleggene i Røssåga. Dette tenkes gjort på en svært skånsom måte, slik at man prøver å ivareta både naturlige variasjoner og dynamikk på en god måte. Det er nettopp nærheten til, og utnyttelsen av eksisterende anlegg og infrastruktur i Røssåga, som gjør dette mulig, uten å måtte bygge nye magasiner, kraftledinger, veier osv. Man tenker heller ikke å bruke vann på lavvannføringer, da ulike arter sannsynligvis har det vanskelig nok i slike perioder. Slik mener man å ha belegg for å si at man tenker "å høste av naturens overskudd". De foreløpige planene innebærer ingen inngrep i villmarkspregete områder. Heller ikke steinmasser fra eventuell tunneldrift er tenkt plassert i slike områder. En stor del av slike masser er også tenkt utnyttet i synergi med andre samfunnsnyttige formål. Overskuddsmasser vil selvfølgelig også bli plassert, arrondert og beplantet på de mest egnede steder i samråd med lokale myndigheter. Den sårbare fjellrevstammen inne i Børgefjell Nasjonalpark blir overhode ikke berørt av et slikt prosjekt. Heller ikke de sårbare områdene på svensk side, som i dag er vernet gjennom EU's Natura 2000 program, vil bli berørt. Her bagatelliseres det i stor stil. De sier å overføre kun 15 %, men de sier ikke at dette innebærer å nærmest tørrlegge de øvre delene av vassdraget. Synergieffekten av å bruke steinmassene til samfunnsmessige formål er også ganske i det blå og luftige. Her avsløres forøvrig samme tankegang som ovenfor: Hvis vi mennesker ikke kan se at det har skjedd noe med naturen, kan det da umulig ha vært til skade.
Det sies at verken Børgefjell eller svenske områder blir berørt av en ev. utbygging. Isolert sett er dette muligens riktig, men området som helhet blir rammet. Et ønske om et varig utbyggingsfritt skandinavisk belte på tvers mellom den svenske og den norske kysten vil ikke kunne gjennomføres. Slike helhetlige naturområder er det stor mangel på.
Det er feil at over 100 kilometer av Vefsna etter disse planene får mindre enn halvparten av vannføringen tilbake. Men det er riktig at en eventuell realisering av slike planer, i tillegg til den ikke ubetydelige nye energitilgangen, også vil gi kjempestore samfunnsøkonomiske ringvirkninger. Det er slett ikke feil at over 100 kilometer får mindre enn halve vannføringen tilbake, Vår argumentasjon er aldri blitt konkret imøtegått. At MH stadig sier at vi farer med feil, blir derfor ganske meningsløst. Susna, Skarmodalselva og Fiplingdalselvene ville bli hardt rammet av MH sine utbyggingsplaner hvis de ble gjennomført.
Ordførerne kan forresten selv slå opp i sitt eget husstandshefte eller i Felles Planprogram ("sommerutredningen").
Ordførerne langs Vefsna går her hardt ut mot naturvernere. Kraftplanene til Muligheter Helgeland/Statkraft er uforenelig med vassdragsvern av Vefsna. Her er faktisk både naturvernere og Statkraft enige. Dette er bakgrunnen for kampen for og mot et vernevedtak i Stortinget. Vår mening (VV) er altså at enten vernes vassdraget eller så er det stor sjanse for utbygging om få år.