Anne-Elise Remmen, Vern Vefsna, avisinnlegg i Helgeland Arbeiderblad, 4. juli 2008
Øyvind
Silåmo er i likhet med mange andre i Fagbevegelsen og Arbeiderbevegelsen,
fortsatt opptatt av 1950-åra og utbyggingens gullalder. Da var det
kraftutbygging og industrireising i hele landet, ikke minst i Nordland. Men den
tiden er jo forbi for lenge siden, en må slutte å tro på at 50-åras løsninger er
svaret på dagens og framtidens utfordringer. I løpet av denne 50-årsperioden har
vi utnyttet mer av verdens naturressurser enn i hele menneskehetens historie. Da
er det underlig at LOs distriktssekretær fremdeles vil bygge ut de siste restene
av de naturressursene som er igjen. Først har vi bygd ut mesteparten av
vassdragene og villmarken, så har vi det veldig travelt med å pumpe opp resten
av oljeressursene, og det må skje så fort som mulig, uten hensyn til verken
skader på fiskebestanden eller hva kommende generasjoner skal leve av.
Silåmo har sett på statistikk for befolkningsutviklingen. Hvordan kan det ha seg at Nordland som har bygd ut det meste av kraftressursene, og også er stor på oppdrett, kan ha så negativ befolkningsutvikling? Hvor ble det av alle arbeidsplassene som alle utbyggingene skulle gi? Når maskinene var parkert var det ofte færre arbeidsplasser enn tidligere. I to små kommuner på Helgeland, Sømna og Vega, er det en positiv befolkningsutvikling, kanskje de er mer opptatt av utvikling enn utbygging?
I Vefsn er vi så heldige å ha en stor og moderne bedrift som har hatt store utbygginger de siste årene, men allikevel har Vefsn nedgang i folketallet. Industrien sysselsetter ikke så mange som tidligere, og ringvirkningene i lokalsamfunnet er ikke så store som før. Av de største kraftfylkene i landet er det bare to som har befolkningsvekst, og det er Hordaland og Rogaland. Hordaland har storbyeffekten med Bergen, Rogaland er oljehovedstaden, og begge fylkene har også universitet, med de ringvirkningene som det gir, bare se på Tromsø og Bodø.
Silåmo nevner alle de vernete områder og de foreslått vernete og skylder på aktivister sørfra som har stått på for dette. Er han så sikker på det? Har han snakket med andre enn sine kamerater i LO om disse sakene? Kanskje er det noen utflyttede nordlendinger som også er med på dette, som kanskje kunne tenke seg å flytte tilbake, men da må det være noe å flytte tilbake til. De som støtter fiskerne i kampen mot seismikkskyting og oljeutvinning påtar seg det ansvaret som bl.a. LO og Arbeiderbevegelsen skulle tatt, nemlig å støtte fiskerne i kampen mot storkapitalen, som var LO og Arbeiderbevegelsens oppgave tidligere, før de også ble grepet av grådighetskulturen. Statoil har drevet sin misjonsvirksomhet langs kysten av Nord-Norge og lovet gull og grønne skoger, det samme har Statkraft gjort, med lovnader om rensing for gyro, næringsfond og arbeidsplasser.
Hvis alt det Silåmo nevner skulle vært utbygd slik som han ønsker, hadde det sett trist ut. Vassdragsnaturen er vår regnskog, og da er det litt komisk at våre topp-politikere lover penger til andre land for at de skal ta vare på sin regnskog, mens vi skal fortsette å ødelegge vår egen.
Utbyggingen på Melkøya burde ikke ha skjedd før Stoltenberg hadde fullført sin ”månelanding.” De var modige de som gikk inn i kampen mot utbygging når man vet hvilke krefter man bryner seg mot. Gerhardsen gikk også i fengsel fordi han demonstrerte mot noe han var i mot. Gasskraftverket på Melkøya slapp ut like mye CO2 på en måned (1,2 mill. tonn), som Verket i Mosjøen slipper ut på fire år. Jeg vet ikke hva Silåmo mener om det, men jeg gremmes.
Jeg lurer på hva som er så skremmende med vern. I det siste har det vært utallige utfall mot alt som har med vern og gjøre, både fra de største politiske partiene, fagbevegelsen og ikke minst Helgeland Arbeiderblad. Avisen har skrevet angstbiterske ledere og hatt side opp og side ned med klager og gremmelser over alt dette fryktelige vernet som skal skje på Helgeland.
Tiden vi lever i tilsier at alle som har ansvar, myndigheter, media, politikere og andre, burde være mer opptatt av hvordan naturen forvaltes enn å satse på investeringer i naturødeleggelse med kun profitt som formål.
Hvorfor stilles det så sjelden kritiske spørsmål om hvordan naturen forvaltes? Er det ingen som tenker noen nye tanker om hvordan vi skal forvalte det som allerede er utbygd på en mer bærekraftig måte enn hittil?
I dagens Aftenposten står det i en notis fra New Zealand at Regjeringen gir landets uberørte natur æren for nærmere 5 prosent av veksten i inntektene fra turisme. På ett år ble det satt ny rekord i turistinntekter på 77 mrd. Nkr. Turisme utgjorde 9,7 prosent av sysselsettingen. I Norge har vi en natur som er minst like storslått som New Zealand.
Jeg håper at vi i framtiden kan vise verden denne flotte landsdelen i en stand som våre etterkommere kan takke oss for.