Vefsna og troverdighet

Leder i Helgeland Arbeiderblad, 8/5-2008
 

Da vassdraget ble foreslått vernet, ble visjonene om en turistmagnet tuftet på laksefiske og naturopplevelse løftet fram.

Ordfører i Grane Bjørn Ivar Lamo, er både sint og oppgitt over stadige løftebrudd når det gjelder behandlingen av Vefsna for a komme lakseparasitten gyrodactylus salaris til livs. Da elva ble foreslått vernet, var det ikke måte på løfter om behandling mot parasitten. I regjeringserklæringa den rødgrønne regjeringen la fram i 2005, ble det lovet behandlingsstart av elva i 2007. Det har ikke skjedd, og det vil neppe bli aktuelt i 2008 heller. Det er slett ikke rart at ordfører Lamo er opprørt over at behandlingen mot lakseparasitten til stadighet utsettes.

Under  valgkampen foran stortingsvalget i 2005  gjestet SV-leder Kristin Halvor- sen Vefsna. Naturlig nok lot  hun seg imponere av det  storslåtte vassdraget. Løftene om behandling mot lakseparasitten som infiserte elva så tidlig som påa 1970-tallet, var krystallklare. Her skulle det bevilges nødvendige midler, bare SV fikk invadere regjeringskontorene. Også i regjeringserklæringa til den rødgrønne regjeringen blir det gitt løfter om behandling, og da med oppstart i 2007. Det har ikke skjedd. Og det vil heller ikke skje noe i 2008.

Da vassdraget ble foreslått vernet, ble visjonene om en turistmagnet tuftet på laksefiske og naturopplevelse løftet fram som meget viktig. Det skulle langt på vei kompensert for inntektene kommunene gikk glipp av gjennom verneforslaget, ble det sagt. Dermed ble planene om kraftutbygging i elva skrinlagt. Men så lenge elva er infisert av lakseparasitten vil den aldri kunne bli noen lakseelv.

De store taperne er lokalsamfunnene som ligger nært elva og som kunne tenkes å utnytte det potensial ei frisk elv kunne ha. Sett på den bakgrunn er det slett ikke rart at ordføreren i Grane er både oppgitt og ikke så reint lite forbannet. Det er ikke farlig for Direktoratet for naturforvaltning som har fagansvaret for behandlingen, å finne nye argumenter for å utsette ei behandling av Vefsna. Det kan de tydeligvis gjøre til evig tid uten at det vekker særlig oppsikt i de rikspolitiske korridorene.

Men det må kunne sies å være en merkverdighet at det ikke gjør det. For maken til tafatthet skal man lete lenge etter. Det eneste som vil kunne rette opp et inntrykk av likegyldighet fra regjeringshold, er at det blir gitt klare løfter når representanter fra kommunene og andre interessenter møter ledelsen i Miljøverndepartementet 15. mai.

I motsatt fall mister både departement og regjering all troverdighet i denne saken. Og i stedet for ei syk elv som er foreslått vernet, kunne man like godt regulert deler av vassdraget til kraftutbygging. For slik det ser ut i dag har vi større tro på Statkraft sine løfter om gyrobehandling av elva ved ei kraftutbygging, enn regjeringas løfter om behandling før et vern.