Marit Almendingen, journalist i
Helgeland Arbeiderblad,
30.
januar 2008
Ordføreren i Grane får drahjelp fra Rana og Namdalen i kampen for ei gyrofri Vefsna. Partene vil hente støtte fra sentrale politikere.
– Gyrosmitte fra Vefsna vil være en katastrofe for Namsen og for bygdene i Namdalen, sier Tom Riise Hansen, leder i Namsenvassdragets grunneierforening. Tirsdag deltok han på strategimøte i Grane. På møtet deltok også Steinar Høgaas, administrerende direktør i Rana Utviklingsselskap. Frykten for gyrosmitte er like sterk i Rana.
– Vefsna er en tikkende smittebombe. Tida er overmoden for å behandle elva, sier Høgaas.
Ranelva ble behandlet med rotenon høsten 2003 og 2004. Det er ikke funnet gyro etter behandlingen. Forhåpentligvis kan elva friskmeldes i 2010 - dersom ikke noen forkludrer anstrengelsene. Så lenge Vefsna er gyrosmittet føler verken Rana eller Namdalen seg trygge.
– Det er så lite som skal til for at smitten spres. Det er nok at en bobil fyller vann i Vefsna og tømmer det ut i Namsen. Eller at en gjeng med ungdommer rafter i Vefsna og drar videre uten å tenke på desinfisering av gummibåten, sier Tom Riise Hansen. Namsen har unngått gyrosmitte så langt og er i en unik situasjon. Namsen er landets nest mest produktive laksevassdrag.
Trenering:
Meldingen fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN) om at Vefsna ikke blir
behandlet i år heller vekker stor frustrasjon. Bjørn Ivar Lamo, ordfører i
Grane, mener at direktoratet trenerer gyrobehandlingen.
– Vi må reagere når så entydige løfter blir brutt. Direktoratet har gått fullstendig i stå, sier Lamo.
Etter at regjeringen la inn 20 ekstra gyromillioner i fjorårets reviderte nasjonalbudsjett lå alt til rette for at framdriftsplanen om behandling i 2008 skulle holde. Blant annet skulle det etableres fem hovedstasjoner langs elva i sommer.
– Men direktoratet gjorde ikke mer enn en ukes arbeid i marka, sier Bjørn Brodtkorb i Vefsnlaks AS. Han mener fagfolkene i direktoratet har opptrådt arrogant.
– Politikerne har bevilget penger og lagt premissene for framdriften. Da er det arrogant av direktoratet å ikke handle i tråd med budsjettet, sier Brodtkorb.
Rotenon:
Representantene for Ranelva, Namsen og Vefsna mener
det ikke finnes faglige argumenter for å vente med gyrobehandlingen av Vefsna.
De krever at elva blir behandlet med rotenon.
– Miljøvernorganisasjonene har fått gehør for sitt syn om at rotenon er noe svineri. Og det er ikke noe vakkert syn når alt liv i elva dør. Men det var ikke noen vakkert syn i England heller da de måtte avlive kyr på grunn av kugalskap. Vi har et forvaltningsansvar, sier Bjørn Ivar Lamo.
Strategi:
Tirsdagens møte munnet ut i en konkret strategi som i
første omgang vi omfatte ordførerne i de berørte kommunene på Helgeland og i
Nord-Trøndelag. Ordførerne vil bli innkalt til et felles møte der også sentrale
politikere på Stortinget blir bedt om å stille. Inge Ryan, parlamentarisk leder
i SV og nordtrønder, er en av politikerne som kan vente seg en invitasjon til
møtet.
– Ti ordførere må ta grep for å slå hull på prosessen. Dette er på vei til å bli en nasjonal skandale. Vi må dokumentere at rotenonbehandling i 2008 er faglig forsvarlig. Så må vi legge på bordet prislappen og jobbe for å få ekstrabevilgning i revidert nasjonalbudsjett, sier Høgaas, som minnet om at Rana lyktes med å få Ranelva behandlet da de fikk daværende miljøvernminister Børge Brende på laget.
– Vi fikk 30 millioner kroner. Det skyldes knallhard lobbying fra oss. Vi må være synlige og ha et klart budskap, oppsummerte han.