Seminar om vern og bruk av Vefsna-vassdraget.

Vern Vefsna, Mosjøen, søndag 29. juni 2003. Arrangementet er støttet med Agenda 21 - midler fra Nordland fylkeskommune. Seminaret er også et samarbeidsprosjekt med Vefsn Museum og Destination Helgeland.

Småskalaturisme og bruk av vernede områder i turistsammenheng.

Flognfeldt kom kjørende med bil til seminaret, og han var kritisk til opplevelsesinnholdet langs E6 på Helgeland, som han mente var lite til stede eller fraværende. Han startet ellers med å si at vannkraftutbygging og turisme ikke nødvendigvis måtte komme i motsetning til hverandre. Vern eller ikke vern var ofte preget av sort/hvitt - tenking, uten subsidiære forslag.

Ellers spissformulerte han at natur ofte blir vernet for forskere og spesielle brukere. Men han kom også inn på vern som en ressurs. F.eks. har skogsindustrien et inntektspotensial i vern, der hogst blir erstattet av natursafari i vernet skog.

Flognfeldt mente også at bilturisten ønsker å oppleve noe gjennom bilvinduet, ikke bare under stopp. Ellers var nok attraksjoner av typen Lofoten det primære mål for besøket. Sekundære mål kan være av kulturell art og bruk av naturen, mente han, kom på tredje plass.

Han brukte ellers en diger nasjonalpark  på New Zealand som gjennomgående eksempel på hvordan turisme i vernet natur kan gjennomføres på en forsvarlig og økonomisk måte. F.eks. nevnte han at stier måtte tilrettelegges, gjerne med asfalt der dette var mulig, for på den måte å lette tilgangen for alle grupper turister, men også for å unngå at stiene ble bredere og bredere etter hvert. Dessuten var skilting viktig. Og skiltene måtte vedlikeholdes. Han viste også bl.a. til hvordan naturlige akvarier kunne bygges og hvordan en bro over et vassdrag kan utnyttes kommersielt. Alle slike tiltak gir gode lokale arbeidsplasser. Forøvrig tipset han om at små minibusser ofte var bedre egnet til guiding inn i naturen enn større busser.

Han mente at nevnte nasjonalpark viste hvordan turisme i en nasjonalpark kunne minske predatortrusselen for på den måten redde bestanden av enkelte truete dyrearter i området (pingvinen).

Mot slutten oppfordret han til å kreve at et ev. vern måtte autoriseres og gjennomføres av lokale myndigheter, for å unngå tap av næring under veis.

Vassdragsvern og næringsvirksomhet. 100-metersonen.

Nybo kommenterte ellers Flognfeldt sitt innlegg med å si at også DNT nå gikk inn for å stryke kravet om å ikke utøve kommersiell virksomhet i vernet natur, og at det heller var viktig å fokusere på en forsvarlig bruk av den. Nybo ville ellers i sitt innlegg kommentere Vefsna og vassdragsvern.

For det første har ikke Norge underskudd på kraft. Problemene skyldes dårlig håndtering av markedet. Ved tørrårssikring kan Norge utnytte et eksisterende kraftoverskudd på kontinentet. Norge er ellers preget av for ensidig kraftproduksjon med sin satsing på vannkraft. Vi må nå arbeide for å ta i bruk andre energikilder.

Så kommenterte han hvorfor DNT gikk inn for å støtte et vern av Vefsna mot kraftutbygging. Det er de velkjente argumentene: Er aller mest verneverdig i dag på alle verneparametre, er kulturlandskap langs Vefsna, er innfallsport til Børgefjell nasjonalpark, har potensial for turisme, har internasjonale verdier (nordisk vassdrag) og er foreslått som nasjonalt laksevassdrag.

Til slutt tok han opp 100m-sonesaken fra rikspolitiske retningslinjer (RPL). Og slo fast at vassdragvern ikke betyr båndlegging av arealer langs elva. Å ta vare på kantvegitasjon er f.eks. uavhengig av RPL og reguleres av annet kommunalt lovverk. Uansett er det snakk om kun retningslinjer og ikke lovpålagte vernekrav. Nybo gikk dessuten gjennom vesentlige paragrafer i den nye vannressursloven fra 2001.

Nybo avsluttet med å si at uansett hva som skjer (vern - ikke vern) må gyroen bort fra vassdraget slik at laksen kan komme tilbake som attraksjon.

Jakt, fiske og friluftsliv som næring.

Han ville snakke om fiske og vassdragsvern. Og brukte først litt tid på det omfang fritidsfiske har i Norge, fiske til glede og gavn. Villaksen har ellers både bruksverdi, eksistensverdi og opsjonsverdi; det siste som bl.a. genetisk ressurs for oppdrett.

Farstad sa at Vefsna er foreslått som nasjonalt laksevassdrag, av Riebert-Mohn-utvalget.

Villaksen er ellers mye mer verd i ei elv enn ute i sjøen. En laksefisker legger i gjennomsnitt igjen 560 kr per døgn i lokalmiljøet. Og her har Vefsna et stort potensial. Før Gyroen ble introdusert, ble det fanget like mye villaks i elva som til sammen i det øvrige Nordland! Det fins en nasjonal handlingsplan mot gyro, men Vefsna er ikke blant de øverste her. Det er derfor viktig å holde opp trykket for behandling av vassdraget mot gyro. Det er dessuten mulig å stille spørsmål ved den foreliggende prioriteringsliste for behandling.

Satsing på laks og ørret som lokalt eierskap er vesentlig. En kraftutbygging vil derimot trekke økonomiske verdier ut av distriktet. Vefsna som lakseelv, kan brukes som utgangspunkt for turistinngang til andre verdier i området.

Til slutt sa Farstad at NJFF ønsker at Vefsna blir vernet mot kraftutbygging. Og han advarte mot oppdrettsnæringens fare for villaksen. Det var i dag et manglende engasjement for å berge villaksen.

Ordføreren i Grane, Kolbjørn Eriksen, ønsket i et engasjert innlegg etter foredraget til Farstad at NJFF sendte han begrunnelsen for hvorfor foreningen gikk inn for vern, og det ville Farstad mer enn gjerne. Rådmannen i Hattfjelldal, Odd Dale (bildet til høyre), sa i sin kommentar til Farstad at han selv lenge hadde vært medlem av NJFF og at han i denne saken var kritisk til at foreningen sentralt gikk inn for vern før en utredning lokalt om saken var ferdig (dvs. planprogrammet til MH).

Naturens egenverdi - en økofilosofisk betraktning.

Han startet med å advare mot å satse for ensidig på turisme da turismen har en tendens til å minske i økonomiske nedgangstider. Og oppmuntret til å ta vare på norsk landbruk pga. økte klimaendringer. Hans hypotese var at norsk landbruk sin verdi bare ville øke i framtida grunnet lite skader på jorda.

Sætereng bruke mesteparten av sitt innlegg til å argumentere for at menneskene måtte slutte å leve oppå og i naturen, og i stedet bli en del av naturen (Gaja). Og vi må begynne med barna, så tidlig som mulig. De må trenes opp til naturkunnskap. Nærhet til og arbeid i naturen er den beste måten å lære om naturen. Skolens satsing på aktiviteter i naturen er viktig. I dag blir vi mer og mer fjernet fra nærkontakt med naturen. Vi oppfatter ofte naturen som en maskin, men naturen er hele tiden i utvikling.

Sætereng spilte til slutt på et blåseinstrument, laget av menneskeknokler (!), med ønske om det beste for Vefsna.

Etter foredraget kommenterte Granes ordfører, Kolbjørn Eriksen, at det nettopp var befolkningen i Hattfjelldal som levde mest i nærhet til naturen, og at majoriteten der så på prosjektet til Muligheter Helgeland med åpne øyne. Dette fikk Reidun Kismuhl fra Mosjøen til å replisere at dette ikke var hennes inntrykk fra de møter om saken som hun hadde deltatt på. Befolkningen i Hattfjelldal var mer preget av oppgitthet i forhold til Statkraft sine planer, syntes hun.

Konkret prosjekt i Vefsna-området.

Johannesen startet med å proklamere at han var mot utbygging av Vefsna på et prinsipielt grunnlag. Helgeland er selvforsynt med kraft. Han var sterkt i mot å overføre vann fra ett vassdrag (Vefsna) til et annet (Røssåga). Det var betydelig risiko turistmessig. Og han stilte spørsmål ved om vi var villig til å ta sjansen for ev. skader ved ei utbygging. Ville f.eks. ørreten lide under ei ev. utbygging. Han svarte selv: Ikke rør Vefsna!

Han var ellers motstander av et firkantet regime innen et vern, og siktet til 100m-soneproblematikken. Det må fortsatt være opp til kommunen å gi innhold til et vern.

Så gikk han over til å beskrive hotellets plan for opplevelsesturisme. Som består av en pakke som inkluderer leiebil, mat og overnatting (tre), sjøørretfiske, grottebesøk og golfspill. Dette hele til en sum av kr 4200,-. Hotellet var spent på mottakelsen i markedet, men var forberedt på at tilbudet kunne ta tid å få innarbeid.

Konkret prosjekt i Vefsna-området.
Gårdsturisme v/ gårdbruker Torbjørn Prytz

Prytz fortalte at han tidligere var folkehøgskolelærer og at han og kona brått bestemte seg for å flytte til Skarmodalen for å overta et småbruk som var ledig. Han trodde det ville bli i minste laget med arbeid på stedet, men arbeid viste det seg å være nok av, til og med på gården slik at slapp å reise så mye rundt. Han driver laftearbeid og reparasjoner på området. Henter selv tømmeret ut av skogen, gjerne hos andre bønder siden det ikke er særlig med furu på gården. Det er også mer konvensjonellgårdsdrift med sauer, gris og høns.

Dessuten har paret satset på ungdomsturisme på gården, gjerne i januar/februar, men har folk på besøk på sommeren også. Prytz forteller om at ungdommene lærer om snarefangst og isfiske og bor i telt og iglo. Etter hans mening var det viktig at ungdommene gjorde noe, blir svett og fryser litt, kommer i kontakt med naturen.

I år den 14. juli er det planlagt stor dugnad med invitasjon til også å delta i slåttonna. Det koster ikke noe å delta, men de må delta i arbeidet på gården. Det har vært mange nasjonaliteter fra hele verden til stede på slik ungdomsturisme på gården. Det oppleves enormt eksklusivt. De har f.eks. 10 polarhunder og en hest til å trekke sleder.

Prytz trodde selv at det i denne sammenheng var viktig at naturen var mest mulig uberørt. Selv scooterkjøring kunne virke forstyrrende. Målet med snarefangsten var ellers at hver gruppe skulle fange en rype per uke. Gården har også et samarbeid med Statskog (Per Lorentsen). Han forteller ungdommene om dyrene i området.

Gårdbrukeren avsluttet med å si at han trodde det var et enormt potensial for slike aktiviteter. De selv hadde omtrent ikke drevet noen form for aktiv markedsføring.

Etter foredraget advarte Flognfeldt mot at området satset for mye i samme retning, da det kunne ta bort markedet for de som alt hadde startet opp. Prytz var egentlig en nokså spesiell person, noe som var et kjennetegn på folk som lyktes med slike tiltak. Prytz selv kommenterte med at han også hadde vært fire år i Alaska!

Bjørnar Hansen fra Susendalen nevnte at også Grønn omsorg (omsorgstjenester i landbruket) hadde et potensial i området. Dette var noe han selv hadde drevet med på egen gård. Det var god økonomi som skyldtes stor etterspørsel fra det offentlige. Det var også hans inntrykk at Naturen i området gjorde store inntrykk på folk som kom utenfra.