I forbindelse med industri-reisinga i Mosjøen (aluminiumsverk) og Rana (stålverk) på 1950-tallet krevdes det mye elektrisk energi. Regulering av Røsvatnet i Korgen/Hattfjelldal ble redningen. I 1957 startet for alvor den 10 m høye oppdemminga av dette vatnet, ett år før det som opprinnelig var planlagt.
I dag bidrar kraftstasjonene i Korgen med en årlig energimengde på 2,5 TWh i middel, noe som svarer til ca. 2 % av hele forbruket i Norge. Samlet vannmagasin er på 2350 millioner kub.m vann.

Et nabovatn, Tustervatnet, ble oppdemt 11,8 m og fløt dermed sammen til det nye store Røsvatnet. Omtrent 15 kv.km areal ble satt under vann. 925 mål dyrket mark gikk tapt i løpet av 1957-58. Hele 23 bruk ble direkte berørt, enten pga. neddemming eller pga. at de kom for nær den nye strandkanten. Brukerne fikk bare billighetserstatning, dvs. 25 % av den fulle verdien av dyrket areal.

Oppdemminga i 1957 kom altså ett år for tidlig og dermed så overraskende fort at det ble for kort tid til å ta vare på gamle hus og redskaper. Mange bønder hadde dessuten trodd at det skulle være mulig å høste i 10 m - sonen for oppdemminga en siste gang i 1957. Det fortelles at timoteien stod og svaiet ute i vannet etter som det steg!
Staten, dvs. NVE, hadde det så travelt at selv Statens Skoger lot store deler av skogen i strandsonen bli neddemt. Mye skog kom derfor på rek i flere år etterpå.

Det var et eventyrlig fiske etter røyr i Røsvatnet før oppdemminga, noe de nesten 100 gårdene hadde stor glede av. I dag skal dette være mye endret - til det verre. Gyteforholdene er bl.a. svært endret.