Heitkøtter

Austervefsna, sett mot Hattfjelldal. "Aust-Vefsna bårer forbi meg med drag og tyngde i strykene. Et silende regnvær som trakk over distriktet tidligere i dag, gav et ekstra tilskudd til vassføringa. Nå har det klarnet opp igjen med sol og skikkelig sommervarme, slik vi har hatt det i flere dager. Det tærer hardt på snøfonnene innover vidda, og elva går i landfyll og liten flom....."

Slik begynner kap. "Som en hilsen fra Børgefjell", i Olaf Heitkøtters bok.

Forsjord-io i Vefsna var gjennom lang tid en av Norges beste laksefiskeplasser. I rekordåret 1921 tok engelske sportsfiskere 500 storlaks her, og gjennomsnittsvekta lå så høgt som 10 kilo. I alt ble det tatt over 600 storlaks dette året. (Kjell Øksendal). "Nå må målet være klart: Vefsna må renses for Gyrodaktylus Salaris, og opparbeides til den eventyrlige lakseelva den en gang var." (O. H.)

Susendalen har en vakker og variert natur. Småfosser og kvitskummende stryk (i Susna) veksler med stille fløymer som speiler mørk granskog og snøfonnflekkete fjell, og rett som det er kommer jeg forbi fristende høler der savnet av fiskestanga melder seg på ny. Men laksen er ikke med lenger nå - Mikkelfossen litt lenger nede danner endestasjonen for den.

Det er vondt å tenke på at Unkervatnet er inne med dambygging og reguleringsinngrep ved alle de aktuelle alternativer for kraftutbygging i Vefsnavassdraget. En uhørt tanke, som ikke har livets rett i en slik doggblinkende morgentime.

Jeg ber på mine knær: Rør ikke dette! Bruk heller kreftene på å utarbeide en forvaltningsplan som verner Vefsnas nedbørsfelt ut fra helhetens synsvinkel. Et delvist vern holder ikke mål.

Glem for all del ikke at det er ytterst få steder i verden
som i dag har slike verdier i behold.