Ta vare på vassdragene

Av Tore Killingland, Jan Thompson, Bjarne Oppegård, Rasmus Hansson og Leif Elsvatn, avisinnlegg i VG, 26.6.2004

VG 7. juni hevder Statkraft nok en gang at naturødeleggelse som følge av kraftutbygging er greit, bare naturskadene er begrenset. Statkraft kaller dette miljøvennlig energiutbygging.

Den Norske Turistforening, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Naturvernforbund, WWF-Norge og Vern Vefsna, som har til sammen 325 000 medlemmer, er enige. Det handler om de siste rester av den urørte naturen. Den må vi i Norge nå ta vare på.

Statkraft har tydeligvis vanskelig for å ta inn over seg at et stort flertall i Stortinget har konstatert at epoken med de store vannkraftutbygginger er over. To tredeler av potensialet for vannkraft i Norge er allerede bygd ut. Norge har vært kjent ikke bare som fjordlandet, men også som fosselandet. Nå er syv av de ti høyeste fossene lagt i rør.
Norske elver er særegne i verden. Få steder er det så bratt og så vått som her. Mye nedbør og store høydeforskjeller gjør vassdragsnaturen rik og variert. Vi kan måle det i antall arter, mengden fisk og antall mennesker som besøker fossene, men med ord og tall makter vi ikke å beskrive opplevelsene. Vi forflater det ubeskrivelige, alminneliggjør det storslagne og bortforklarer det ubegripelige. Ingen elsker tre og en halv kubikkmeter vann per sekund.
Derimot finnes det ganske mange som er forelsket i elver. Vil kraftutbyggerne noen gang forstå hvorfor det er så viktig å verne elva Føysa i Skjåk slik at vi fortsatt kan se fargen på regnbuen i den nederste fossen en sommernatt? Fossedur, lyden av vannsprut, synet av elva i ville stryk nedover, klukkende bekker, stilleflytende vann og roen ved å stå der og fiske har en verdi som ikke kan omsettes i kilowattimer, kroner og øre. Vil Statkraft aldri evne å se dette?
Kraftutbygging skjer i dag på en mer skånsom måte enn tidligere. Det skulle bare mangle, når vi tenker på de brutale inngrepene som skjedde for 40—50 år siden. Men det avgjørende for vår opplevelse av vassdragsnatur er:
Er dette urørt natur? Eller har kraftutbyggerne vært på ferde her?

Ingen kraftkrise

Statkraft hevder at Norge produserer for lite strøm i forhold til forbruket. Dette stemmer ikke. Ifølge Statistisk sentralbyrå har vi de siste 15 årene hatt en netto eksport av strøm på 4 TWh (milliarder kilowattimer) hvert år, og de siste fem årene har netto eksport vært omtrent like stor.
Nettoeksporten har vært så stor at den utgjør to og en halv ganger mer strøm enn en eventuell utbygging av Vefsna vil gi. Selv i årene 2002 og 2003, da vi hadde unormalt lite regn om høsten og lite snø om vinteren, var det en betydelig netto eksport av strøm samlet for de to årene.
Flere og flere erkjenner at vi er sårbare for tørrår fordi vi her i landet er så avhengig av elektrisitet fra vannkraft. For å sikre oss mot en vanskelig energisituasjon, må vi bruke den energien vi har, mer effektivt, få mer varme inn i energiforsyningen og stimulere til bruk av nye fornybare energikilder.
Opprusting av eksisterende vannkraftanlegg kan også ha en plass, men kraftutbyggerne har en lei tendens til å utvide kraftverkene samtidig. Da kan miljøkonsekvensene bli uakseptable.

Vern av Vefsna

Stortinget skal nå ta stilling til hvilke vassdrag som skal komme med i verneplanen for vassdrag. Den kanskje mest omstridte elva er Vefsna i Nordland. Vefsna er det desidert største vassdraget som er til vurdering i verneplanen, med kilder langt inne i Sverige og i Børgefjell (nasjonalpark: red. ved VV), og med utløp i Mosjøen over 10 mil lenger nordvest.
Vefsna har maksimal verneverdi for alle fagfelt, et enormt mangfold i elvenatur, landskap, flora og fauna, kulturminner og friluftsopplevelser. Er det noe vassdrag som fortjener vern, så er det Vefsna. Statkraft ønsker å overføre deler av Vefsna til et av Norges største reguleringsmagasin, Røssvatn, for å produsere mer kraft.
Ved utbygging får 60 kilometer av elva redusert vannføringen til i beste fall en firedel, og over en strekning på 100 kilometer blir vannføringen minst halvert. Enorme mengder stein og grus skal deponeres i området, uten at Statkraft har noen fornuftig plan for hvor massene skal plasseres. Det er blant annet foreslått å dumpe store mengder stein i Unkervatn, en viktig innsjø for fritidsfiske.

Laks og reiseliv

I Susendalen vil overføring av vannet til Røssvatn gi dårligere forhold for det aktive jordbruket i dalen og for elvefisket. Statkrafts utbyggingsplaner vil samlet ha alvorlige konsekvenser for friluftsliv, natur og miljø. Vi må slå fast at Statkrafts planer for utbygging av Vefsna overhodet ikke er miljøvennlig. I 2003 klatret Vefsna opp på listen over de ti beste norske lakse-, sjøørret- og sjørøyeelvene. Særlig det rike sjøørretfisket bidro til dette. Når Vefsna blir kvitt lakseparasitten Gyrodactilus salaris, er det beregnet at det hvert år kan fiskes 20—30 tonn laks. Dette kan gi årlige inntekter på opp mot 50 millioner kroner og mange varige arbeidsplasser.
Ifølge Innovasjon Norge etterspør turistene i stadig større grad urørt natur, herunder urørte elver.
Et uregulert vassdrag kombinert med kulturlandskap, lakse- og sjøørretfiske og lokal mat kan gi et ettertraktet reiselivsprodukt med mange distriktsarbeidsplasser, særlig for kvinner.
Et natur- og friluftsbasert reiseliv kan utvikles med aktiviteter som kanopadling, turgåing og «liksom»-tømmerfløting. Vern av Vefsna mot kraft utbygging vil gi nye store muligheter for kommunene i området.