VG 7. juni hevder Statkraft nok en gang at naturødeleggelse som følge av
kraftutbygging er greit, bare naturskadene er begrenset. Statkraft kaller
dette miljøvennlig energiutbygging.
Den Norske Turistforening, Norges Jeger- og
Fiskerforbund, Norges Naturvernforbund, WWF-Norge og Vern Vefsna, som har
til sammen 325 000 medlemmer, er enige. Det handler om de siste rester av
den urørte naturen. Den må vi i Norge nå ta vare på.
Statkraft har tydeligvis vanskelig for å ta inn over seg
at et stort flertall i Stortinget har konstatert at epoken med de store
vannkraftutbygginger er over. To tredeler av potensialet for vannkraft i
Norge er allerede bygd ut. Norge har vært kjent ikke bare som fjordlandet,
men også som fosselandet. Nå er syv av de ti høyeste fossene lagt i rør.
Norske elver er særegne i verden. Få steder er det så bratt og så vått som
her. Mye nedbør og store høydeforskjeller gjør vassdragsnaturen rik og
variert. Vi kan måle det i antall arter, mengden fisk og antall mennesker
som besøker fossene, men med ord og tall makter vi ikke å beskrive
opplevelsene. Vi forflater det ubeskrivelige, alminneliggjør det storslagne
og bortforklarer det ubegripelige. Ingen elsker tre og en halv kubikkmeter
vann per sekund.
Derimot finnes det ganske mange som er forelsket i elver. Vil
kraftutbyggerne noen gang forstå hvorfor det er så viktig å verne elva Føysa
i Skjåk slik at vi fortsatt kan se fargen på regnbuen i den nederste fossen
en sommernatt? Fossedur, lyden av vannsprut, synet av elva i ville stryk
nedover, klukkende bekker, stilleflytende vann og roen ved å stå der og
fiske har en verdi som ikke kan omsettes i kilowattimer, kroner og øre. Vil
Statkraft aldri evne å se dette?
Kraftutbygging skjer i dag på en mer skånsom måte enn tidligere. Det skulle
bare mangle, når vi tenker på de brutale inngrepene som skjedde for 40—50 år
siden. Men det avgjørende for vår opplevelse av vassdragsnatur er:
Er dette urørt natur? Eller har kraftutbyggerne vært på ferde her?
Ingen kraftkrise
Statkraft hevder at Norge produserer for lite strøm i
forhold til forbruket. Dette stemmer ikke. Ifølge Statistisk sentralbyrå har
vi de siste 15 årene hatt en netto eksport av strøm på 4 TWh (milliarder
kilowattimer) hvert år, og de siste fem årene har netto eksport vært omtrent
like stor.
Nettoeksporten har vært så stor at den utgjør to og en halv ganger mer strøm
enn en eventuell utbygging av Vefsna vil gi. Selv i årene 2002 og 2003, da
vi hadde unormalt lite regn om høsten og lite snø om vinteren, var det en
betydelig netto eksport av strøm samlet for de to årene.
Flere og flere erkjenner at vi er sårbare for tørrår fordi vi her i landet
er så avhengig av elektrisitet fra vannkraft. For å sikre oss mot en
vanskelig energisituasjon, må vi bruke den energien vi har, mer effektivt,
få mer varme inn i energiforsyningen og stimulere til bruk av nye fornybare
energikilder.
Opprusting av eksisterende vannkraftanlegg kan også ha en plass, men
kraftutbyggerne har en lei tendens til å utvide kraftverkene samtidig. Da
kan miljøkonsekvensene bli uakseptable. |

Vern av Vefsna
Stortinget skal nå ta stilling til hvilke vassdrag som
skal komme med i verneplanen for vassdrag. Den kanskje mest omstridte elva
er Vefsna i Nordland. Vefsna er det desidert største vassdraget som er til
vurdering i verneplanen, med kilder langt inne i Sverige og i Børgefjell
(nasjonalpark: red. ved VV), og med utløp i Mosjøen over 10 mil lenger
nordvest.
Vefsna har maksimal verneverdi for alle fagfelt, et enormt mangfold i
elvenatur, landskap, flora og fauna, kulturminner og friluftsopplevelser. Er
det noe vassdrag som fortjener vern, så er det Vefsna. Statkraft ønsker å
overføre deler av Vefsna til et av Norges største reguleringsmagasin,
Røssvatn, for å produsere mer kraft.
Ved utbygging får 60 kilometer av elva redusert vannføringen til i beste
fall en firedel, og over en strekning på 100 kilometer blir vannføringen
minst halvert. Enorme mengder stein og grus skal deponeres i området, uten
at Statkraft har noen fornuftig plan for hvor massene skal plasseres. Det er
blant annet foreslått å dumpe store mengder stein i Unkervatn, en viktig
innsjø for fritidsfiske.
Laks og reiseliv
I Susendalen vil overføring av vannet til Røssvatn gi
dårligere forhold for det aktive jordbruket i dalen og for elvefisket.
Statkrafts utbyggingsplaner vil samlet ha alvorlige konsekvenser for
friluftsliv, natur og miljø. Vi må slå fast at Statkrafts planer for
utbygging av Vefsna overhodet ikke er miljøvennlig. I 2003 klatret Vefsna
opp på listen over de ti beste norske lakse-, sjøørret- og sjørøyeelvene.
Særlig det rike sjøørretfisket bidro til dette. Når Vefsna blir kvitt
lakseparasitten Gyrodactilus salaris, er det beregnet at det hvert år kan
fiskes 20—30 tonn laks. Dette kan gi årlige inntekter på opp mot 50
millioner kroner og mange varige arbeidsplasser.
Ifølge Innovasjon Norge etterspør turistene i stadig større grad urørt
natur, herunder urørte elver.
Et uregulert vassdrag kombinert med kulturlandskap, lakse- og sjøørretfiske
og lokal mat kan gi et ettertraktet reiselivsprodukt med mange
distriktsarbeidsplasser, særlig for kvinner.
Et natur- og friluftsbasert reiseliv kan utvikles med aktiviteter som
kanopadling, turgåing og «liksom»-tømmerfløting. Vern av Vefsna mot kraft
utbygging vil gi nye store muligheter for kommunene i området. |