Polarisering i debatten om vern eller ikke vern

Styret i Vern Vefsna, helsides artikkel i HA, 19.11.2003

Med bakgrunn i hovedoppslaget på Helgeland Arbeiderblads forside lørdag den 15 november er det all grunn til å stille spørsmålet; legges det opp til en knall hard polarisering i spørsmålet om vern eller ikke vern av Vefsna?
Det må i alle fall kunne sies å være en uhyre sterk påstand å karakterisere kraftutbyggingsmotstandernes argumenter som sludder. At noen og hver kan bruke sterke argumenter verbalt er en ting, noe annet er å gi uttrykk for slike hårreisende påstander i avisa. Direkte ufint er sleivsparket som blir rettet mot tidligere tillitsmann i Vefsnaskjønnet (1966), Arne Osheim, der han nærmest frakjennes enhver kjennskap til det som var hovedtema i nevnte artikkel. Styret i Vern Vefsna har så langt forsøkt å legge seg på et saklig nivå i debatten. Vi registrerer imidlertid at ordførerne velger en helt annen linje, og det synes vi er svært beklagelig. En forventer et høyere nivå av de folkevalgte - de fremste av de lokalt folkevalgte - enn av alle andre.

Usaklige påstander om 100-meterssonen. Allerede høsten 2002 ble det fra ordføreren i Hattfjelldal servert usaklige og direkte usanne påstander om hundremeterssonen langs vernede vassdrag. Dette var en så grovkornet skremselspropaganda at Vefsnordføreren ved flere anledninger har sett seg nødt til å ta avstand fra den. Sannheten er at alle vassdrag, vernede eller ikke vernede er underlagt restriksjoner av ulike slag, blant annet forbud mot å fjerne kantvegetasjon. Når det gjelder øvrige restriksjoner, er den enkelte kommune tillagt stor grad av styringsrett. I sum er vern av vassdrag et vern mot kraftutbygging, verken mer eller mindre. At overivrige naturvernere forsøker å bruke regelverket til å hindre vegbygging er så sin sak, men det finnes ikke - dessverre for Almås - noen eksempler på at sentrale myndigheter har grepet direkte inn for å håndheve et rigorøst vern i 100-meterssonen.

Tilbakeholdelse av informasjon og kunnskap. Det følgende avsnittet er direkte sitater fra Nordlandsforsknings rapport vedrørende prosjektet «Muligheter Helgeland», men er likevel nokså avslørende for hvordan prosjektet har gjennomført prosessen:
«Manglende formalisering av prosessen har gjort at innsyn i prosessene og informasjonen utad har vært beskjeden. I stor grad må imidlertid en slik kritikk rettes mot ordførerne, og ikke først og fremst Statskraft.» (Mulighetenes kunst, side 11. ) Videre i samme hefte: «Prosjektet «Muligheter Helgeland» åpnes opp og utfolder seg for alvor i offentligheten først når det blir presentert for bredere aktørgrupper gjennom folkemøter,

politiske møter og oppslag i lokale media. Først på dette stadiet får allmennheten reelle muligheter til å gjøre seg kjent med prosjektet, og gjøre seg opp en velbegrunnet mening om innholdet. Og det er først når prosjektet blir «åpnet» på denne måten at utbyggingsmotstanderne får praktisk tilgang på litt mer informasjon og kunnskap.» (Mulighetenes kunst, side 105) Sitatene taler for seg selv, og kommentarer er unødvendige.

Hvem driver med synsing? Vi ønsker ikke å besvare ordførernes påstander punkt for punkt; da vil innlegget bli alt for omfattende og tunglest. Men noen momenter skal nevnes. Det er faktisk ikke synsing å vise kart som dokumenterer hvor stor del av vassdragsnaturen i regionen som er berørt av kraftutbygging. Derimot er det en unnlatelse å ikke ta dette med slik det er gjort i kortversjonen av planprogrammet.

Reiseliv. Fra innenlandske så vel som utenlandske reiselivsoperatører blir det framholdt at inngrepsfri natur har et betydelig potensial for å trekke turister til aktuelle områder. Dersom Vefsna blir gyrofri, vet vi med sikkerhet at mange vil komme hit for å fiske laks. Synergier mellom laksefiske, ørretfiske, naturopplevelser og formidling av lokal kultur kan gi betydelige resultater; det vet vi fra andre områder i landet. Problemet er ikke mangel på kapital, men at det er alt for få aktører som tør å satse. Hva angår reduksjon i smoltproduksjonen, henviser vi til SINTEFs rapport (s20) og forøvrig hovedrapporten fra Civitas.
Vannføringsendringer vil vi komme tilbake til i et eget innlegg i denne avis senere.

Vern Vefsna - med lua i handa. Så langt vi kan se har Vern Vefsna lagt an på åpenhet og saklighet i debatten. Med henvisning til det som er skrevet innledningsvis kan vi ikke se at det samme har vært tilfellet for våre motstandere. De som har startet løpet for å få Vefsna - Norges mest verneverdige vassdrag - utbygd til kraftformål bærer et tungt ansvar på sine skuldrer. Ordførerne er slett ikke valgt på partiprogrammer som primært omhandler utbygging, og kan heller ikke forvente at Vern Vefsna skal stå i vegkanten med lua i handa, til det er reguleringen alt for kontroversiell. Å påstå at dette er en liten utbygging er som å forsøke å omskape en elefant til ei mus. Vi vil derfor anmode om større grad av imøtekommenhet og aksept ovenfor kraftutbyggingsmotstanderne. Dersom ordførerne og Statkraft velger å være like ensporete i fortsettelsen, kan det skape store motsetninger og djupe sår i lokalsamfunnene. La oss ikke komme i den situasjonen.