Ved Olav Bang, varaordfører i Vefsn kommune, innlegg i HA, 2.10.2002
Det er kjempeflott at noen har tatt initiativet til en aksjonsbevegelse mot utbygging av Vefsna. Jeg melder meg herved inn, og oppfordrer mange til å gjøre det samme.
Ordførerkollegiet har sammen med Statskraft jobbet for utbygging alt i to år, derfor er det veldig viktig at vi har en lokal bevegelse som motvekt, og som synliggjør de kvaliteter som ligger i Vefsna uten ei utbygging.
Ordføreren i Hattfjelldal og direktøren i MON har viftet med 3 milliarder i investeringer. Av erfaringer vet vi at mesteparten av dette vil falle på store entreprenører utenfra. Sannsynligvis blir det ingen arbeidsplasser av drifta, for den er fjernstyrt. Både ordføreren i Grane og lederen av Grane Arbeiderparti lovpriser utbygginga og peker på at Grane får 12 millioner pr år i konsesjonspenger. Fra det samme dokument kan vi lese at Vefsn får fra 700 000.- til 3,9 millioner pr år, det avhenger av om Forsjordforsen tas eller ikke.
Flytter vi oss noen mil sørover til Namsen, er det der gjort ei samfunnsøkonomisk beregning av hva Namsen kaster av seg som fiskeelv. En regner mellom 40 og 50 millioner kr pr år, og at det direkte og indirekte er 42 årsverk knyttet til fisket. Og Vefsna var før gyroens tid en vel så god fiskeelv som Namsen. Så potensialet ligger helt opp i dagen med ei friskmeldt elv.
Ja, Namsen er regulert, men kunne helt sikkert vært ei enda bedre fiskeelv uten reguleringa. Belegg for dette finner jeg i en nylig utkommet rapport fra NTNU i Trondheim som har gjort fiskebiologiske undersøkelser i Stjørdalselva fra 1990. Denne elva ble utbygd i 1994, og dette blir en dokumentasjon på hva som skjer med ei elv etter ei regulering.
Kort fortalt om de foreløpige konklusjonene i denne rapporten: | temperaturen har endret seg. Det blir høgere høst og vintertemperaturer, og lavere vår og sommertemperaturer. |
| flomtoppene er blitt avdempet. Dette gjør at det ikke blir noen ordentlig etterskylling av elva. |
| det registreres betydelig mer brunfarge (humus) i elva. Dette fører til en sterk begroing av elvebunnen og dermed gytegrunnene. |
| endringer av bunnforholdene påvirker sammensetningen av bunndyr. |
| tettheten av lakseyngel har en dramatisk tilbakegang. Den er redusert med 79 prosent. |
Det er ikke slik at jeg er imot kraftutbygging generelt. Men en gang må en stoppe opp og tenke seg om. Vefsna er det siste, store vassdraget i Nordland som ikke er utbygd. Har ikke vi som kulturnasjon råd til å ha ett større vassdrag som vi kan overlevere som naturopplevelse, til friluftsliv og naturlig næringsutøvelse til våre etterkommere?
Den nærmeste måneden er viktig for å komme med innspill. Fram mot 2004 er det et politisk arbeid å gjøre. Jeg vil gjennom de politiske kanaler jeg har tilgang til arbeide for at Vefsna blir verna og at den blir et nasjonalt laksevassdrag. 20 november skal Vefsn kommunestyre avgi sin høringsuttalelse.