Av journalist Roar Valderhaug, artikkel i Aftenpostens nettutgave 29.9.2004
![]()
| Fra fredag gjøres
Statkraft om til et aksjeselskap. Ifølge selskapet et lite skritt på
veien mot å bli ledende i Europa på miljøvennlig energi, men fort også et
like stort skritt mot delprivatisering. Norges største kraftprodusent, Statkraft, omdannes fra statsforetak (SF) til aksjeselskap (AS) førstkommende fredag. Ifølge Statkraft selv vil omorganiseringen gi Statkraft "en selskapsform som er kjent og anerkjent i Norge så vel som utenfor landets grenser". Selskapet mener videre at det nå skal kunne øke sin konkurransekraft, fordi det vil bli underlagt de samme rammevilkår som andre aktører i kraftmarkedet. Det er blant annet neppe noen tvil om at Statkraft håper at den statlige eierens tørst etter utbyttekroner ikke lenger skal slukkes helt og fullt av overskuddene det nye aksjeselskapet genererer. Staten eier alt - Omorganiseringen til aksjeselskap er et lite, men helt nødvendig skritt i retning av å bli Europas ledende innen miljøvennlig energi, sier konsernsjef Bård Mikkelsen i Statkraft. Statkraft er fortsatt eid 100 prosent av staten ved
Nærings- og handelsdepartementet. Det gamle statsforetaket Statkraft SF blir
imidlertid nå et rent holdingselskap som eier alle aksjene i Statkraft AS,
eierandeler i noen utenlandske kraftselskaper, i åtte utleide norske
kraftverk, samt hele 1,2 milliarder kroner i kontanter. |
Ingen privatisering
Selv om Statkraft nå blir AS er det på ingen måte fritt frem for å inngå allianser/fusjoner med andre aktører og således bringe privat kapital inn på eiersiden. I Stortingets vedtak i juni om omgjøring til AS heter det at "et eventuelt fremtidig salg av aksjer i Statkraft AS eller annen strukturendring som innebærer en endring av statens eierandel i Statkraft AS, vil være betinget av ny behandling i Stortinget". Men med aksjeselskapsformen etablert, er det nå i alle fall mulig for Statkraft å tenke i de baner. Hva selskapet er verdt i en mulig fremtidig transaksjon, hersker det imidlertid stor tvil om. Et internasjonalt meglerhus som foretok en verdivurdering for Nærings- og handelsdepartementet i fjor, hadde et spenn på mange titalls milliarder kroner, avhengig av hvilken metode for verdivurdering man benyttet. Dersom man så på verdien av fremtidige kontantstrømmer var tallet, ifølge vårens stortingsproposisjon om Statkraft, "fra 95 milliarder kroner til godt over 100 milliarder kroner". Men om man ser på ulike forholdstall i Statkrafts regnskaper og sammenligner med tilsvarende prising av andre kraftselskaper, falt verdivurderingene under 50 milliarder kroner.
|