Av Tore Killingland, Norges Naturvernforbund og Tor Steffensen, Vern Vefsna, innlegg i HA, 25.11.2003
| Elkems fabrikksjef Alf Tore Haug
retter en bønn om mer kraft og krever utbygging av lakseelva og naturperlen
Vefsna i Nordland. Dette for å sikre planene om økt metallproduksjon ved
aluminiumsverket i Mosjøen. Faktum er imidlertid at det flyter over av
kraftproduksjon i Nordland. Ja Nordland er sågar det fylket som produserer
mest kraft her i landet. I tillegg har Statnett allerede gigantplaner under
utarbeidelse for bygging av store kraftlinjer sørover. Dette blant annet
basert på økt produksjon fra Svartisen anleggene. Ei eventuell utbygging av naturperlen Vefsna vil knapt dekke overføringstapet fra Nordlands totale kraftproduksjon. I årene 2001 og 2002, som er de siste årene Statistisk Sentralbyrå kan vise til, ble det i Nordland gjennomsnittlig produsert brutto16,135 TWh elektrisk strøm. 1 TWh tilsvarer strømforbruket til ca 50 000 husstander. Med ca 7 - 8 % overføringstap som SSB røft anbefaler å regne med gir dette en netto produksjon på ca 14, 8 TWh. Av denne produksjonen var gjennomsnittlig netto forbruk i samme fylke vel 8,9 TWh pr år i dette tidsrommet. I prosent betyr dette at ca 60 % av netto produksjonen ble brukt i fylket mens de resterende ca. 40 % ble eksportert ut. Det er ikke mangel på kraft som er Elkems problem.
Problemet er tilgang på subsidierte, rimelige og langsiktige kraftavtaler.
EØS-avtalen tillater nemlig ikke subsidiering og konkurransevridning. I så
måte møter en del norske politikere seg selv i døra. I tillegg dominerer
noen få store kraftselskaper prisfastsettingen. |
Det er faktisk mange år siden
det var slutt på å inngå politisk subsidierte kraftkontrakter med den
kraftkrevende industrien. Nå må kraft handles inn på kraftmarkedet, og dette
vet selvsagt Elkem godt.
Til tross for full fart i den kraftkrevende industrien i 2004 var det norske elektrisitetsforbruket om lag like stort som den gjennomsnittlige kraftproduksjonen her i landet. Også Norden som helhet klarer seg bra. I Europa er det også stort kraftoverskudd, det vil si evne til å produsere kraft. Det er altså ingen kraftkrise, og mangel på kraft til smelteverket er en særdeles dårlig begrunnelse for å bygge ut det meget verdifulle Vefsna-vassdraget. I Nordland er det som sagt kraftoverskudd. Selv da det var lite regn og snø i Norge og Sverige for to år siden, eksporterte Nordland kraft til Sverige og delvis inn igjen til Sør-Norge. Det er altså ikke spørsmål om det fysisk kan skaffes kraft til en utvidelse av smelteverket i Mosjøen. Spørsmålet er hvilken pris Elkem må betale. Kraft fra en eventuell utbygging av Vefsna vil bli solgt til markedspris. Dette må Elkem Mosjøen forholde seg til. Markedsprisen vil i liten grad påvirkes av en Vefsna-utbygging. Til det er det nordiske og europeiske kraftmarkedet for stort. Kraft til utvidelse av smelteverket er ikke avhengig av en eventuell utbygging av Vefsna.
|