Vi opp fordrer samtidig befolkningen til å ta et aktivt standpunkt til saken ut fra fakta, og ikke la seg lede til å tro at utbygging av Vefsna vil løse alle problemer, og at saken er et være eller ikke være for distriktskommunene.

Bit for bit
Vi er ikke imot oppgradering og effektivisering av eksisterende vannkraftanlegg. «Muligheter Helgeland» betyr imidlertid en storstilt regulering og utbygging. Det er begynnelsen på en prosess som på sikt kan føre til at Vefsnavassdraget vil bli bygd ut bit for bit. Vern av Vefsna vil være den eneste måten å hindre større kraftutbygginger, og samtidig sikre at tradisjonell bruk og næring langs vassdraget kan fortsette å utvikles. Et vern er ikke til hinder for at mini- og mikrokraftverk kan bygges. Stortinget ønsker en økt satsing på mini- og mikrokraftverk generelt, dersom det ikke kommer i konflikt med allmenne hensyn.

Alvorlige skade på laksen. Selv om ordførerne mener det motsatte, er det ingen tvil om at laksefiskeinteressene blir alvorlig skadelidende av de tiltak som beskrives i MH. Det er med undring man merker seg at klare fakta i rapporten om negative konsekvenser for laksesmolten i et regulert Vefsnavassdrag verken tas alvorlig, eller at de bare rett og slett av vises. Når vi verdsetter Vefsna’s fiske-og reiselivspotensiale, må vi ta utgangspunkt i at vassdraget blir gyrofritt. Til sammenligning kan vi vise til hvilken betydning Namsen har for Namdalen. I et slikt perspektiv har verdien for beboerne i distriktet langt større langsiktig betydning i form av varige arbeidsplasser og tilleggsnæring enn hva kraftutbygging gir. Leder av grunneierforeningen i Namsen, Riise-Hansen, anslår den årlige samfunnsøkonomiske verdien i tilknytning til fisket å ligge et sted mellom 50— 100 mill, kroner.

Svekket råderett. Et meget brukt argument er at man vil miste råderetten over vassdraget hvis Vefsna vernes. Det er forslag om å gjøre Statkraft til aksjeselskap, og mange mener det da vil føre til at norsk vannkraft vil privatiseres. Det vil i neste omgang kunne føre til at eierskapet havner på utenlandske hender, og hvem blir det da som får råderetten over vassdraget? Til de som ennå måtte tro at ytterligere lokal kraftproduksjon skal tjene lokalbefolkningen, er det bare å si at dette argumentet har gått ut på dato. Kraftproduksjon er «big buisness», med et marked som er villig til å betale betydelig mer enn hva vi tradisjonelt er vant til. Siste års «kraftkrise» var ikke en tilfeldighet, og vi vil ikke få tilbake tidligere tiders kraftpriser.

Fortsatt høy kraftpris. En utbygging av Vefsna vil ikke bidra til at strømprisen vil falle, verken lokalt, eller i Norge forøvrig. Etterspørselen i Europa for grønn kraft, og den prisen de er villige til å betale for den, gjør at vi kan selge all den vannkraft vi kan produsere, samme hvor mange Vefsnavassdrag det bygges ut. Så lenge mer energi fra vannkraft pumpes inn i markedet, vil ikke markedet stimuleres til nye tenkemåter.

Fri avstemming i kommunestyret. Vern av Vefsna er for viktig til at den skal være en partipolitisk kasteball. Vi mener derfor at politiske partier og andre interessegrupper må settes fritt til å mene hva de synes er best for vassdraget. Det ville være synd hvis det for eksempel i kommende kommunestyremøte i Vefsn, igjen blir brukt partipisk fremfor overbevisning når denne saken kommer opp.
Hvis vi ser tilbake på de forskjellige høringsuttalelser i forbindelse med saksgangen, er det tydelig at vernespørsmålet i forskjellige fora har fått uventede konklusjoner. Det er med stor skepsis at vi merker oss at argumenter i noen grad beror på misforståelser, og at «hattebruken» synes noe uryddig.
De som måtte tro at man kan vente med å ta standpunkt i denne saken i påvente av flere konsekvensanalyser (f. eks i forbindelse med en konsesjonssøknad), vil i framtiden stå i fare for å oppdage at toget har gått, og at passiviteten bare utløste konsekvenser som ikke kan reverseres.