Ved Snorre Vollen, innlegg i HA, 30.10.2002
Om ikke Vefsna blir vernet i denne omgang, er det minimale sjanser for at den blir det noen gang. Statkraft står klar med sine planer, og er ivrig etter å ta dø på denne elva også. Det er vel neppe noen som tror Statkraft bryr seg noe spesielt om Vefsna. De har brukt samme fremgangsmåte i alle vassdrag de har vært involvert i. «Minimale skader» heter det. Det har ennå ikke blitt gjennomført en kraftutbygging med minimale skader. «Store inntekter til kommunene» – en periode.
Staten gjør det snart lite lønnsomt å være kraftkommune. Det skal ikke være noen fordel å ha en elv flytende gjennom kommunen lenger. Skal kommunene ha inntekter fra Vefsna må det være gjennom fiske og de ringvirkninger det gir. Derfor bør den bli vernet og gjort gyrofri snarest mulig.
De viktigste gyteplassene for laksen ligger ovenfor Trofors. De aller viktigste ligger faktisk i Unkerelva, men den er «ubetydelig» ifølge Statkraft. Dette er områder som vil bli ille berørt av en kraftutbygging.
Vannkrafttilhengerne må nå innse at den norske kraftutbyggingsepoken er over. Det er ingen saklige grunner for å realisere «Muligheter Helgeland». Norge trenger rett og slett ikke denne kraften. Samtidig må det slås fast at norsk vassdragsnatur har lidd nok. Regjeringens handlingsplan er på ca. 1 prosent vekst i kraftproduksjon årlig mot år 2020. Den gjennomsnittlige norske kraftproduksjonen ligger nå på ca.116 TWh årlig. Etter handlingsplanen forutsettes det at Norge skal være i stand til å produsere 137 TWh. Kravet om mer utbygging av vannkraft skyldes utelukkende norsk forbruksvekst. Det har intet med at industrien trenger mer kraft å gjøre.
Det er på tide med et oppgjør om den grenseløse kraftsløsingen vi har i Norge. Et forslag er å gjeninnføre H3-tariffen, hvor kunden kan kjøpe strøm til en forholdsvis gunstig pris inntil en viss grense, og deretter en mye høyere pris per kWh for det såkalte overforbruket. Dette vil gi en større bevissthet blant forbrukerne om sine forbruksvaner for elektrisitet. Bevisstheten kan føre til endrede vaner og til investeringer som kan bidra til redusert bruk. Ingen nasjon i verden bruker mer strøm pr. innbyger enn vi nordmenn. I forhold til våre danske venners husholdninger, er vårt forbruk det dobbelte. Danmarks suksess med vindkraft er et eksempel til etterfølgelse. Landet produserer nå ca. 5 prosent av kraften ved hjelp av vindmøller. Det er også mange andre alternative energiløsninger som for eksempel gasskraft, bølgekraft, jordvarme, solenergi og salt.
Det er tragisk at norske myndigheter ikke har klart å følge med i denne utviklingen. Det er galskap å rasere enorme, verneverdige naturområder i fjell Norge samtidig med at alternative energiløsninger omtrent blir ignorert fra myndighetenes side. Mindre vannføring på sommeren vil få katastrofale følger for livet i fjorden også. Høyere vannføring på vinteren vi gi et høyere grunnvann-nivå og dermed vil bøndene langs elva oppleve større arealer med isbrann. Fjorden vil også fryse til oftere, noe som vil få følger.
Vefsna bør vernes nå!