Ved Nils Olav Okstad, leserinnlegg i HA, 26.11.2003
| I HA 15. november uttrykker
de fire ordførerne i styringsgruppa for Felles Planprogram irritasjon over
våre vannføringsberegninger som de hevder er feil. Det ser ut til at
ordfører Almas har misforstått vårt stjerneeksempel. Eksemplet gjelder Vefsnas vannføring ved Mosjøen før og etter utbygging, og forutsetter sommerflom i Susna og Skarmodalselva. Da er det nok vann til å ta ut 150 m3 per sek, og vannføringen ved Mosjøen vil bli redusert med 150 m3 per sek, fra 310m3 per sek og ned til 160 m3 per sek, som er litt under middels vannføring der. Enkel prosentregning gir da en vannføringsreduksjon ved Mosjøen på: 150/310=0,48=48 prosent. Eksemplet representerer ikke noen normalsituasjon av vannføringen i vassdraget, men som SINTEF ganske riktig skriver: «Vannføringen i I Vefsna er svært sjelden gjennomsnittlig.» Almås kan sikkert få bekreftet vannføringer som ligger nær stjerneeksemplets i Statkrafts vannføringsmålinger. Resten av våre eksempler er bare en utfylling av Statkrafts egne vann føringstabeller. Statkraft har utelatt relative vannføringsendringer over 15 prosent når de har definert verdier for lav, middels og høg vannføring ved Mosjøen. Blir vannføringsendringene ved Mosjøen små eller store? «Nedstrøms Trofors vil vannføringene etter utbygging være ubetydelig redusert» står det i oktoberutgaven av Civitas-rapporten. |
Dette er rettet til «små
vannføringsendringer i siste rapportutgave. I husstandsheftet står det:
«Vannføringsendringene ved flom og middels vannføring vil visuelt sett være
små.» Dette har vi i Vern Vefsna karakterisert som både villedende og feil. Statkraft/SINTEF har beregnet vannføringsendringene ved Mosjøen til 15 prosent i gjennomsnitt.(17 prosent i den første Civitas-rapporten). Når vannføringen ved Mosjøen er mellom middels og høg, vil vannføringsendringene være over 15 prosent, og til dels langt over, helt opp i til flomvannføring på 1000 m3 per sek. Dette karakteriserer Vern Vefsna som store vannføringsendringer, og de vil merkes godt av fiskere og de som bor langs elva. Dette vil både gi lavere vannstand og nedsatt vannhastighet, som igjen gir økt sedimentasjon og endret elvelandskap. Er fotoillustrasjonene i Civitas-rapporten misvisende? I kulper og ovenfor naturlige terskelpartier i elva vil vannføringsendringene merkes mest som nedsatt hastighet på vannet. Alle bilder som illustrerer vannføringsendringer i hovedrapporten og husstandsheftet er tatt fra slike steder hvor vannstanden endres forholdsvis lite. Vannhastighetsendringene er her betydelige, men på fotografier merkes ikke dette. Er fotoillustrasjonene valgt ut for å underbygge konklusjonene om «visuelt sett små vannføringsendringer»? Leserne får selv trekke sine konklusjoner.
|