Statnett vurderer nye linjer sørover

Av journalist Else Øverli, artikkel i HA, 4.8.2004

Dersom deler av tungindustrien i Rana skulle legges ned som en følge av høyere kraftpriser og miljøkrav, vil det utløse milliardinvesteringer i kraftnettet. I dag finnes det ikke kapasitet til å få overskuddskraft ut av Rana.

Dette går fram av Statnetts rapport om utviklingen i sentralnettet fram mot 2020. Allerede nå vurderer Statnett en oppgradering av overføringslinja mellom Røssåga og Sør-Trøndelag fra 300 til 420 kV. Det vil koste 500 millioner kroner.

Alternativet er å bygge ei helt ny 420 kV-linje. Behovet er der uansett fordi Statnett forutser at det vil bli mangel på kraft i Midt-Norge sør for Trondheimsfjorden, og det vil bli nødvendig å skaffe ny overføringskapasitet inn til dette området. Ei eventuell ny linje nordfra kommer i tillegg til forsterket kapasitet mellom Sverige og Trøndelag. Men skulle det bli store mengder ledig kraft i Rana, vil heller ikke dette være nok. Da vil det trenges enda ei ny 420 kV linje for å få krafta ut. Det vil uansett dreie seg om milliardinvesteringer.

Nedbygging
I sin rapport har Statnett vurdert forskjellige framtidsscenarier. Og også i en tilnærmet uendret situasjon i forhold til i dag, med tilførsel av ny kraft som oppveier økt forbruk i åra framover, vil det i følge denne rapporten bli behov for ny overføringskapasitet mellom Rana og Sør-Trøndelag.

Men det dramatiske behovet oppstår først i et scenario som forutsetter at den kraftintensive industrien bygges ned med 25 prosent, som en følge av dårligere rammebetingelser. Da må det en betydelig kapasitetsøkning til for å få overskuddskraft ut av Rana.
Dette har lenge vært brukt som et poeng i debatten om prisen på industrikraft som produseres vegg i vegg med den kraftintensive industrien. Men den faktiske situasjonen har ikke tidligere vært bekreftet av Statnett.

Vindkraft

Rapporten fra Statnett understreker forholdet mellom kraftutbygging og utvikling i markedet på den ene siden, og behovet for investeringer i sentralnettet på den andre siden, i flere forskjellige sammenhenger.

 Ikke minst gjelder dette for ut byggingen av vindkraft. En storstilt utbygging av vindkraft i Troms og Finnmark, i samsvar med de planene som allerede nå er meldt til NYE, vil også utløse behov for enorme investeringer i sentralnettet i form av overføringskapasitet sørover.

Ei ny linje mellom Røssåga og Sør-Trøndelag vil i tilfelle også være en del av et slikt scenario. Med en slik utbygging av vindkraft er anslått et behov for å øke investeringer med 5,5 og åtte milliarder fram til 2020.

Det pågår nærmere utredning av forholdet mellom nettkostnader og økonomi i utbygging av vindkraft i stor stil i Nord-Norge, men så langt mener Statnett at det ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt.


Mer robust
Som basis tar rapporten utgangspunkt i en situasjon med en videreføring av dagens energipolitikk, og at kraftbalansen opprettholdes på omtrent samme nivå som i dag. Det forutsetter en viss økning i alminnelig forbruk, i forbruk relatert til petroleumsvirksomhet. Det forutsetter også økt produksjon, basert på både vannkraft, vindkraft og gasskraft.

Likevel anses det nødvendig å bygge nye overføringslinjer både til Nederland og Danmark for å få en mer robust kraftforsyningssituasjon. Innenlands er det i første rekke behovet for mer kraft i Midt-Norge sør for Trondheimsfjorden som betones i rapporten. Dette kan løses enten ved å importere mer kraft til regionen, eller ved å bygge ut gasskraft i den samme regionen. I begge tilfeller utløser det behov for nye overføringslinjer - for å føre krafta inn eller ut.