1) Reiseliv/turisme
Både DNT, NNV og Vern Vefsna møter folk både i Skarmodalen og i Susendalen som i større grad ønsker å satse på turisme og småskala reiseliv (og som allerede har starta opp i liten skala), men som nå er så usikre i forhold til kraftutbygging at de venter med videre satsing og investering. Det samme gjelder hotellene i Mosjøen, bl.a. fru Haugans Hotell. Det er sjølsagt umulig å dokumentere dette med investeringsbeløp, arbeidsplasser og inntekter til kommunene på dette tidspunktet, og derfor er realisering av Muligheter Helgeland en mye sikrere inntektskilde for Hattfjelldal kommune på kort sikt. Men vi mener altså at kommunen vil tape på det på lang sikt.

Jeg har lyst til å vise til ett eksempel; nemlig Opplev Oppdal. Dette er et opplevelses- og aktivitetssenter på Oppdal i Sør-Trøndelag, bygd opp de siste 10 åra, med investeringer på 6-7 mill kr, der elva (Driva, varig verna mot kraftutbygging) er det bærende element. Der er det bygd opp diverse hus tett ved elva (50-60m avstand, altså godt innafor 100m-sona). Her er det et stort hus som brukes til seminar, bespisning av større grupper osv., det er et overnattingshus, det er et mindre hus med hyttepreg til mindre grupper, det er et gammeaktig hus med ildsted midt i rommet samt utescene bygd som Colosseum. I tillegg er det lavvo og gapahuk. Ut fra dette opplevelsessenteret er det ulike tilbud og aktiviteter, de fleste med basis i det verna vassdraget:

1. Rafting i gummiflåter
2. Elvepadling
3. Juv-grotteturer
4. Vannlek med elvebrett
5. Fjellklatring på vegg rett opp fra elva
6. Fiske fra land og fra båt
7. Villmarksleir m/div. aktiviteter, bl.a. i vaier over elva (festa
   til talje)
8. Fosseklatring (vinteraktivitet)

Dette senteret gir 5 faste arbeidsplasser på årsbasis og 25-30 i
høgsesongen på sommeren. Noe slikt bør også være mulig i Vefsna, der en i tillegg kan få til mye mer rundt laks og laksefiske.

2) Overføring av Mjølkelva til Røssvatn
Min kommentar henviser til det som står i rapporten: Avrenning fra Mjølkelva er den viktigste årsaken til at Muligheter Helgeland fører til redusert vanntemperatur og vekst i Auster-Vefsna og Vefsna. Dersom Mjølkelva også kan overføres til Røssvatn, vil dette gi høyere temperatur og redusert transport av fine sedimenter i Auster-Vefsna og Vefsna. Kostnader og virkninger av dette må vurderes nærmere for å se om dette kan være et realistisk tiltak.
Her står det overhodet ingenting om at ei slik overføring skal
kompenseres ved at det slippes ekstra vatn i Susna, men det er mulig Statkraft har tenkt det. Da burde det stått. Uansett er det vel et spørsmål om det er vatn nok året rundt til å kompensere for dette bortfallet.

3) 100m-sona og RPR
Kommunene er ikke pliktige til å følge RPR, men det er en henstilling fra statlig myndighet om at de gjør det når det planlegges tiltak i/langs verna vassdrag. Teoretisk kan Fylkesmannen gå til innsigelse, men det skal fryktelig mye til at han gjør det i forhold til RPR, som altså bare er et planleggingsverktøy. Vi har prøvd å bruke RPR aktivt, og har klagd på mange planer og vedtak, og oppfordret Fylkesmannen til å gripe inn. Det gjelder til og med vegbygging ut i verna vassdrag eller i strandkanten, men Fylkesmannen (i Nordland) har avvist v åre klager med at planene ikke er i strid med lovverket.
Saken i Ballangen kjenner jeg ikke, men jeg kan gjerne kommentere den dersom du refererer konkret hva den dreier seg om. Jeg skulle faktisk ønske du hadde rett i at Fylkesmannen kunne gå til innnsigelse i forhold til RPR, særlig der det skjer inngrep direkte i elva, men praksis viser noe annet. For øvrig har jo Hattfjelldal kommmune vedtatt gode og restriktive regler for tiltak langs vassdrag, med generell 50m-sone med byggeforbud mot vassdrag. Dette er jo ypperlig, og Fylkesmannen kommer definitivt ikke til å innføre eller presse på for noe strengere regime.