Erling Solvang i Naturvernforbundet i Nordland, innlegg i Helgeland Arbeiderblad, 16.7.2004
| Regjeringen har nylig foreslått
å verne 52 nye vassdrag mot kraftutbygging. I Nordland er Østervikelva,
Nykvågvassdraget, Sneiselva, Forsåelva, Laksåga i Rago, Lakselva i Misvær,
Beiarelva, Bjøllåga, Glomdalselva, Tespa og Urvollelva kommet med, men
dessverre ikke de verneverdige vassdragene Vasja, Saksenvilelva,
Åselivassdraget, Oldervikelva, Indre Stelåga, Storelva, Kjerringåga,
Messingåga, Steikvasselva, Spjeltfjellelva/Spehltejohke, Vefsna,
Eidevassdraget og Leirelva. Norges Naturvernforbund vil sammen med andre
naturvern- og friluftsorganisasjoner arbeide for at Stortinget slutter seg
til regjeringens forslag, men samtidig få inn flere vassdrag i verneplanen.
Den kanskje mest omstridte elva er Vefsna i Nordland. Her vil regjeringen utrede hvorvidt et vern kan kombineres med en mindre kraftutbygging. Vefsna er det desidert største vassdraget som er til vurdering i verneplanen, med kilder langt inne i Sverige og i Børgefjell, og med utløp i Mosjøen over 10 mil lenger nordvest. Vefsna har maksimal verneverdi for alle fagfelt, et enormt mangfold i elvenatur, landskap, flora og fauna, kulturminner og friluftsopplevelser. Er det noe vassdrag som fortjener vern, så er det Vefsna. Statkraft ønsker å overføre deler av Vefsna til et av Norges største reguleringsmagasin, Røssvatn, for å produsere mer kraft. Ved utbygging får 60 kilometer av elva redusert vannføringen til i beste fall en firedel, og over en strekning på 100 km blir vannføringen minst halvert. Enorme mengder stein og grus skal deponeres i området, uten at Statkraft har noen fornuftig plan for hvor massene skal plasseres. Det er blant annet foreslått å dumpe store mengder stein i Unkervatn, en viktig innsjø for fritidsfiske. I Susendalen vil overføring av vannet til Røssvatn gi dårligere forhold for det aktive jordbruket i dalen og for elvefisket. Statkrafts utbyggingsplaner vil samlet ha alvorlige konsekvenser for friluftsliv, natur og miljø. |
Et stort flertall i Stortinget
har konstatert at epoken med de store vannkraftutbygginger er over. To
tredeler av potensialet for vannkraft i Norge er allerede bygd ut. Sju av de
ti høyeste fossene er lagt i rør. Norsk vassdragsnatur har lidd nok. Både
hensynet til framtidige generasjoner og vårt internasjonale ansvar for å ta
vare på de særegne norske elvene, tilsier at vi nå må få vernet det vi har
igjen av verdifulle og urørte vassdrag.
Vi kan telle antall arter, mengden fisk og antall mennesker som besøker fossene, men ord og tall makter ikke å beskrive opplevelsene. Vi forflater det ubeskrivelige, alminneliggjør det storslagne og bortforklarer det ubegripelige. Fossedur, lyden av vannsprut, synet av elva i ville stryk nedover, klukkende bekker, stilleflytende vann og roen ved å stå der og fiske har en verdi som ikke kan omsettes i kilowattimer, kroner og Øre. I Norge er vi sårbare for tørrår fordi vi er så avhengig
av elektrisitet fra vannkraft. Det er vanskelig å se at svaret da er å bygge Vern av vassdrag mot kraftutbygging kan gi nye muligheter for utvikling av reiselivet og laksefiske som næring. I Vefsna kan for eksempel verdien av laksefisket komme opp i 50 millioner kroner i året dersom elva blir kvitt lakseparasitten. Samtidig er det fjorder, elver, fosser og urørt natur som utenlandske turister ifølge Innovasjon Norge forbinder i størst grad med Norge. Vern av vassdrag med fiske, kulturlandskap og kanskje lokal mat kan gi et ettertraktet reiselivsprodukt med økende antall arbeidsplasser i distriktene. |