Ved Gaute Dahl, Naturvernforbundet i Nordland, innlegg i HA, 23.10.2002
Naturvernforbundet i Nordland ser behov for en oppsummering etter det godt besøkte folkemøtet om vern av Vefsna 17. oktober. Vassdragsvern er den svakeste verneformen i Norge. Vernet innebærer bare et forbud mot store kraftutbygginger (over 40 GwH). Så lenge det ikke har konsekvenser for vassdragsverdiene i og langs Vefsna, vil all annen virksomhet være tillatt som i dag. Dagens lovverk legger begrensninger på bruk, og vassdragsvernet medfører ingen vesentlig innskjerping.
Av åpenbare grunner ga Statkraft og Helgeland kraftlag, Vassdragskommunenes advokat og enkelte lokalpolitikere et annet og noe fortegnet bilde av hva vassdragsvern vil ha å si for framtidig virksomhet og bosetning i nedbørsfeltet. Ingen henviste til eksempel på at vernet av Svenningdalen, Fusta og Drevja har ødelagt næringsutviklinga der. Til tross for god erfaring med forvaltning i vernede vassdrag i distriktet, ble det forsøkt skapt et inntrykk av at vern er et statlig overgrep mot den lille mann og kommunen han bor i.
Naturvernforbundet ønsker tvert i mot å verne Vefsna for å beskytte den lille mann mot store aktørers forgodtbefinnende, enten det er Statkraft eller en fattig og derfor utbyggingsivrig kommune som har en plan. Det har mange fordeler å bruke vern som styringsredskap, både for utbyggere og allmennheten.
Engasjementet mot vern fra utbyggingssiden er påfallende stort i en situasjon der alle parter er enig i at Vefsna har betydelige verneverdier. Disse verdiene gjør det lite trolig at Storting eller Regjering vil gi tillatelse til kraftutbygging i Vefsna, selv om vassdraget ikke skulle bl vernet. Statkraft og de andre motstanderne av vern virker derfor lite lydhør for gjentatte politiske vedtak som slår fast at epoken for store vannkraftutbygginger er over.
Eller er det slik at Statkraft allerede nå, før detaljer og konsekvensutredning er klare, er sikker på at planene i «Muligheter Helgeland» er så lite ødeleggende for verneverdiene i Vefsna at utbyggingene vil få konsesjon? Hvis det er slik fatt, er Naturvernforbundet redd Statkraft og andre motstandere av vern undervurderer verdien av urørthet. Vefsna er et av de siste store vassdragene uten betydelige endringer vannføringsregimet fra kildene i fjellet til utløpet i fjorden. Vi har muligheten til å bevare denne urørtheten her, i motsetning til andre steder i landet som allerede er sterkt påvirket av kraftutbygging.
Til slutt er det på sin plass å minne om at Helgeland kraftlag var tilstede på folkemøtet og står klar til å ta fatt på sine utbyggingsprosjekter dersom Vefsna ikke blir vernet. Erfaringsmessig svekker gjennomførte kraftutbygginger argumentene mot nye naturinngrep, slik at vi må ha mer enn Statkraft sine foreløpig siste planer i bakhodet når vernet vurderes.
Derfor er Naturvernforbundet ikke i tvil om at vern er både nytting og nødvendig. Vi er også trygge på at de som bor langs Vefsna er stolte over, og ønsker å ta vare på verdiene i elva. Et vern vil være et godt bidrag til å ta vare på Vefsna, samtidig som det blir fullt mulig å bo og leve i dalførene omkring.
Det er ingen grunn til å lytte til forsøkene på å sette vassdragsvernet i vanry. Kommuner og andre som mener saken angår dem bør avgi høringsuttalelser til NVE og støtte forslaget om at Vefsna vernes mot store kraftutbygginger.