Anonymt innlegg i HA, 15.11.2002
Artikkelen er her gitt noen undertitler og enkelte uthevinger for å bedre
lesbarheten, men er ellers uten noen tekstendringer.
Usaklige beskyldninger og mitt ønske om vern.
Etter å ha blitt beskyldt for å si nei til kunnskap, ja til fraflytting og endatil å ville pisse i buksa i minus 20 grader, så føler jeg behov for å oppklare en del ting og stille noen spørsmål. Faktum er at det i dag finnes personer i Hattfjelldal, Grane og Vefsn som faktisk vil verne Vefsna, og jeg vil umiddelbart bekjenne mine synder å si at jeg er en av dem. Som i andre saker vurderer man begge sidene av en sak, og i dette tilfellet har jeg tatt et standpunkt i vernesaken. Jeg vil rett og slett beholde elva som den er, la den renne slik den har gjort i uminnelige tider fra sine kilder i Sverige og Børgefjell. Jeg vil fortsatt gledes over å følge elva til ulike årstider med flom, tørke, isgang, fiske og alle andre naturopplevelser som en uberørt elv kan gi.
Men alt dette vil jeg gjerne oppleve uten å bli beskyldt for uvitenhet, mangel på kunnskap eller dumhet. Det er synd at de fleste folkevalgte bare ser penger og næring i sitt meget begrensede synsfelt, og ikke tenker på egenverdien av å ha elva slik den er, både for oss selv og ikke minst for de som kommer etter oss. Nei vern Vefsna, så får heller ordføreren i Hattfjelldal bli trist som faen, og lokalpolitikerne i Grane får riste på hodet fra sitt bedrevitende ståsted. Jeg vil be lokalpolitikerne om å heve saklighetsnivået på debatten om vern av elva, eventuelt om å holde egne usakeligheter i det lukkede rom, offentlig skittkasting tjener ingen. Personlig trenger jeg elva mye mer enn jeg trenger politikerne.
I sin dårlig skjulte argumentasjon for «Muligheter Helgeland» roper lokalpolitikerne i Grane og Hattfjelldal på kunnskap (konsekvensanalyse kalles det visst), frister med næringsutvikling og truer med fraflytting. Personlig synes jeg det er trist at de som er mot vern av elva ikke ser ett eneste argument for vern. Akkurat det styrker i mine øyne ikke troverdigheten og troen på en korrekt saksfremstilling fra politikernes side. For så korttenkt går det vel ikke an å være at man bare ser en side av en sak? Jeg oppfordrer herved lokalpolitikere som er mot vern til å stå fram med i alle fall en positiv virkning av å verne Vefsna.
Miljøkonsekvenser i Grane
Tilbake til vernespørsmålet igjen så registrer jeg at i Grane vil ingen lokalpolitikere verne elva, kanskje skyldes det ordførerens utsagn om at en kraftutbygging godt kan tenkes uten miljømessige konsekvenser. Det må da i så fall være hvis ordføreren ser bort den økte temperaturen i vannet etter passeringen av turbinene på Trofors, noe som vil medføre en åpen elv vinterstid, med konsekvenser som frostrøyk og ising for bebyggelsen nedenfor Trofors. Konsekvensene for Fiplingelva og Auster-Vefsna ser vel også ordføreren bort fra, for når vannet i stor grad fjernes fra disse elvene så får det i alle fall etter mitt skjønn miljømessige konsekvenser. Ordføreren har nok bare sett bort fra disse, for han, ikke eksisterende konsekvensene, for uvitenhet kan det iallfall ikke skyldes!
I Hattfjelldal ser det ut til at politikerne går mot vern, men det interessante er at varaordføreren som representerer SV ikke har frontet noe synspunkt i denne saken. SV er tradisjonelt et miljøvernparti, men det å mane til saklighet i debatten er vel ikke akkurat det samme som å ta stilling til vern/ikke vern.
Gyroproblemet er vanskelig
Laksefiske og mulighetene til å få en frisk elv nevnes som et viktig punkt av tilhengerne for «Muligheter Helgeland». Det er nemlig det vi snakker om, et nei til vern med en påfølgende konsekvensanalyse er neppe nok for å bli kvitt parasitten som ødelegger lakseyngelen. Fra politikerhold hevdes det at Statkraft ved en utbygging har sagt seg villig til å bidra med midler slik at Gyrodactylus Salaris-parasitten blir utryddet. Kan noen av de som hevder det, vise meg hvor Statkraft har gitt en slik skriftlig lovnad?
Pr i dag er det vel ingen som kan love rask friskmelding av elva uansett vern/ikke vern. Det var forøvrig utsetting av lakseyngel, som en avtale etter forrige utbygging, som førte lakseparasitten til Vefsna!! Det at Statkraft ved stort sett alle utbygginger har måttet gå inn med lovnad om årlig utsetting av lakseyngel, tyder jo ikke på at de naturlige produksjonsforholdene for villaksen akkurat har blitt bedre etter kraftutbyggingene.
Enkelte lokalpolitikerne hevder sågar at i noen vassdrag har laksefisket blitt bedre etter kraftutbygging. Kan jeg vennligst få navn på disse vassdragene ?
MON har også vært ute og frontet fortreffeligheten av en kraftutbygging. De vil faktisk ha en utredning av konsekvensene for laksen og laksefisket fra Trofors og nedover til Mosjøen. Det må vel da i rettferdighetens navn sies at den lengste laksførende delen av elva ligger ovenfor Trofors, og det samme gjelder de beste gyteområdene for laksen. Konsekvent «tørkevannstand» i Auster-Vefsna vil sannsynligvis føre til redusert oppgang av laks. Alle som fisker laks vet at det er ved flomvannføring, og helst når vannet begynner å synke etter en flom at laksen går opp i vassdragene. En kraftutbygging etter skissen til «Muligheter Helgeland» vil i stor grad fjerne denne naturlige mekanismen i elva ovenfor Trofors.
Muligheter Vefsna.
Hva så med næringsmuligheter hvis Vefsna blir vernet. «Mangelen» på uberørte vassdrag og naturområder vil etter hvert føre til økt oppmerksomhet om vassdraget, og økt turisme kan gi betydelige merinntekter til kommunene. Friluftslivaktiviteter som rafting og padling med elvekajakk kan gi oppblomstring av lokalt næringsliv, andre plasser i landet er dette god butikk, og øvre deler av Vefsna-vassdraget egner seg godt til slike aktiviteter. Når laksen er tilbake i elva kan grunneiere markedsføre elva med godt laksefise og store naturopplevelser i ei uberørt elv.
Hvis grunneierne vil kan deler av Svenningelva og Austervefsna/Susna/Unkervasselva deles inn i små vald og man kan lage et eksklusivt laksefiske, noe som både gir penger til valdeiere og kroner til handelsstanden i kommunene. I Namsen betales det eksempelvis fra 1000-10.000 kr pr. døgn for å få fiske på de beste plassene i elva. Så mulighetene finnes til å tjene penger og samtidig beholde elva slik den er i dag, det krever bare litt kreativitet.
Til slutt vil jeg igjen poengtere at jeg forbeholder meg retten til å gå inn for vern av Vefsna, uten å bli satt i bås, og jeg oppfordrer alle andre til å gjøre det samme. De kunnskapshungrige kan selv gå inn på internettsidene til NVE og finne bakgrunnen for at Vefsna er foreslått tatt inn i verneplanen.
Jeg har dessuten ikke til hensikt å starte en «Mor Nille er en sten»-diskusjon med/om dette innlegget, og det at jeg velger å ytre meg anonymt i avisa gjør vel ikke mine synspunkt mindre verdt (i så fall har vi et stort parlamentarisk problem her i landet!).
Ethvert mer eller mindre saklig forsøk på videre latterliggjøring og stigmatisering av oss som ønsker vern av elva, vil for meg bare styrke antagelsen om at tomme tønner ramler mest.
Hilsen hattfjelldaling