Europeiske protester mot norsk miljøpolitikk

Av Journalist Sten Inge Jørgensen, artikkel i Morgenbladet (nett), 11.2.2005

Norges internasjonale omdømme svekkes av flere kontroversielle miljøsaker den siste tiden. – Myndighetenes miljøretorikk står ikke i forhold til deres faktiske handlinger, sier miljøvernere.

Så langt har hundreårsmarkeringen for unionsoppløsingen med Sverige blitt markert med to fiendtlige handlinger. Først skyter vi en fjerdedel av ulvene i den felles skandinaviske bestanden. Deretter legger Statkraft frem planer om kraftutbygging i Vefsna-vassdraget i Nordland, noe som vil virke ødeleggende for den vernede delen av vassdraget på svensk side av grensen.
Det finnes ikke ett eneste EU-land som er villige til å godta norsk rovviltpolitikk, sa den svenske miljøvernministeren nylig til Nationen. Og et svensk medlem i Europaparlamentet klager nå Norge inn for EU-kommisjonen for sin behandling av Vefsna-vassdraget, som på svensk side er beskyttet under EUs Natura 2000-program for vern av den mest verdifulle og truede naturen i Europa.

E-poststorm. – Når det gjelder Vefsna-saken er rundt 12 000 e-post fra hele kontinentet er allerede oversendt Stortinget og Statkraft, forteller Rasmus Hanson fra den norske avdelingen av WWF, som er verdens største naturvernorganisasjon.
Vefsna er det siste store vassdraget i Norge som verken er vernet eller berørt av større kraftutbygging, og Direktoratet for Naturforvaltning har gitt Vefsna toppkarakter i alle vernekategorier. Men regjeringen og Arbeiderpartiet ønsker utbygging og vil ikke ha Vefsna inn på listen over verneverdige vassdrag.
Den omstridte ulvejakten har også vakt internasjonal oppsikt. 400 jegere var i aksjon, og fellingene av fem dyr reduserte ifølge WWF antallet ynglende ulveflokker i Norge fra tre til én. Rundt 10 000 protest-epost, de aller fleste fra utlandet, er ifølge miljøorganisasjonen oversendt miljøvernminister Knut Arild Hareide.

Ignoranter. – Det er mer og mer påfallende hvordan Norge velger populistiske, kortsiktige og billige løsninger i saker hvor det skal gjøres miljømessige prioriteringer, sier Rasmus Hansson.
Han tror reaksjonene fra utlandet skyldes en berettiget oppfatning av at Norge nå oppfører seg som ignoranter på miljøfeltet:
– Norske myndigheter ser ikke det opplagt provoserende i at vi ikke gidder å frede det siste vassdraget og kverker en fjerdedel av ulvestammen. Men det ser mange utlendinger. Norge er jo i utgangspunktet et totalt ukjent land ute i verden, og de få som vet noe om oss er kjent med at vi markerer oss innen freds- og miljøarbeid. Da er det klart at dette vekker oppsikt. Etter min mening står norsk politikk mer med ryggen mot verden enn noensinne.

Biomangfold. Hansson synes ikke det er noen formildende omstendighet at Norge fortsatt fremstår som et land med høye miljøstandarder generelt sett.
– Det har aldri før i historien eksistert et land med så gode ressurser og kunnskap til å foreta langsiktige miljøvalg som det Norge har nå. Det er jo derfor dette provoserer så mye.
Ulvesaken fremstår som den mest kontroversielle:
– Hele biomangfoldet hviler på at hvert land tar ansvar. Hvis de velter ansvaret over på hverandre, raser dette som et korthus. Dette skjønner alle andre enn det norske politiske lederskapet. Det er knapt mulig å forklare en utlending at Norge ikke kan leve med 20 ulver.
Men også Vefsna-saken får nådeløs kritikk:
– Alle som følger med i det internasjonale miljøfeltet vet at Norge er verdensmestre i å sløse med elektrisk energi. Og nå velger vi å ødelegge enda en elv i stedet for gjennomføre de sparetiltakene som ethvert annet europeisk land har gjennomført for lenge siden.

Fornærmer Sverige. Tore Killingland i Norges Naturvernforbund er enig med Hanson i at Norge nå sender helt feil signaler ut i verden:
– Den svenske miljøvernministeren har både ringt og skrevet til miljøvernminister Hareide. Dette vitner ikke bare manglende respekt for miljømangfoldet, men er også en fornærmelse mot Sverige i dette jubileumsåret. Vi hadde en felles bestand, og så tok ikke Norge engang kontakt med Sverige før vi bestemte oss for nærmest å utradere ulvene i Norge. Det er uhyre frekt.
– Hjelper presset fra utlandet?
– Ikke i forhold til ulven. Men jeg synes at EU-tilhenger Hareide bør merke seg at EU nå vil reagere overfor Finland, som ønsker å skyte noen av sine 200 ulver.
Killingland reagerer også sterkt på planene om å bygge ut Vefsna-vassdraget:
– Norge har allerede et enormt overskudd på kraft, som vi bruker på feil måte. Vi bruker strøm til å varme opp hus, hvilket er ensbetydende med å bruke indrefilet til hundefôr. Svenskene produserer snart like mange terrawatt timer av bioenergi som Norge produserer av vannkraft.

 Klimaversting. Det er ikke bare ulvesaken og den eventuelle Vefsna-utbyggingen som får slett karakter blant miljøeksperter. Forsker Guri Bang ved Senter for klimaforskning CICERO, har nylig levert en avhandling der hun konkluderer med at Norge ser ut til å velge en løsning der vi betaler oss ut av miljøproblemene:
– Vi er både en stor oljenasjon og produserer nesten all elektrisitet av vannkraft. Dette gjør det svært vanskelig for oss å gjennomføre klimatiltak, og vi er nærmest blitt avhengige av internasjonale avtaler, som kvotehandel, slik at kuttene kan gjennomføres andre steder. Vi betaler oss altså ut i stedet for å kutte i olje- eller prosessindustrien her hjemme.
– Hvordan ligger vi an i forhold til Kyoto-avtalens krav?
– Vårt løfte var å ikke øke mer enn én prosent fra 1990-nivået. I stedet har vi økt med åtte til ni prosent. Dersom vi skal nå målsettingen innen 2012 er vi helt avhengige av å få et system med kvotehandel.
– Hvordan ligger vi an dersom man skal legge ekspertenes vurdering til grunn? FNs klimapanel er vel strengere enn det politiske kompromisset i Kyoto-avtalen?
– Effekten av Kyoto-avtalen er forsvinnende liten når det gjelder å stanse klimaendringer. Skulle man følge klimapanelets vurderinger, måtte vi kutte så mye som 40–50 prosent fra dagens nivå.

EU bedre. Forskningskoordinator Mekonnen Germiso fra Fremtiden i våre hender (FIVH) mener det er helt åpenbart at Norge ikke er noen foregangsnasjon på miljøfeltet:
– Dette begynte vi å dokumentere allerede i 1995 med rapporten Norge nær miljøbunnen. I forhold til det som ble vedtatt på Rio-toppmøtet ligger vi langt bak på mange områder. Til tross for vårt tynne befolkningsgrunnlag er vi ikke flinke til å verne natur. I tillegg er hele næringsstrukturen basert på tung bruk av naturressurser, med mye energiforbruk og utslipp av klimagasser.
Germiso ser ingen tegn til at norske politikere ønsker å endre dagens kurs, noe han blant annet eksemplifiserer med å vise til at forslagene fra Grønn skattekommisjon på 1990-tallet ikke er tatt til følge:
– De er snarere motarbeidet. Nå skattlegger vi tjenester uten miljøskader, med 25 prosent moms, mens momsen på til dels sterkt miljøbelastende matvarer er kuttet til elleve prosent.
Mekonnen Germiso mener naturvernet hadde vært annerledes dersom Norge hadde vært EU-medlem:
– Da ville vi hatt habitatdirektivet. EU har en helt annen tilnærming til naturvern enn Norge, den er basert på økosystemtenkning, er faglig tung og Brussel-kontrollert. EU overlater ikke til hvert enkelt land eller lokalsamfunn å bestemme om natur skal vernes. EUs felles holdning er at et representativt utvalg av Europas natur skal tas vare på. Den praktiske gjennomføringen må medlemslandene stå for.
Germiso merker en forskjell fra Norge i folks holdninger når han reiser nedover på kontinentet:
– Bevisstheten om naturvern og miljø er høyere. I Norge tror vi at vi er flinke miljøvernere bare fordi det er mye natur her.
– Er det noen kommende EU-krav Norge kan regne med å bli konfrontert med?
– Det er flere av EUs miljødirektiver som vi gjerne hadde sett at Norge hadde tilsluttet seg. Nå kommer det snart et om biodrivstoff, som vi mener det er en selvfølge at norske myndigheter sier ja til. Men slik er det ikke, de er skeptiske.

Habitatdirektivet. Også WWF har tidligere uttalt at norsk naturvern kunne vært styrket dersom vi hadde tilsluttet oss EUs habitatdirektiv. Argumentene var:
Olje- og gassvirksomheten ville bli underlagt strengere regler innenfor territorialsonen.
Det ville blitt innført sterkere helhetsvurderinger for naturen i fjellet.
Norske vedtak om vern av spesifikke arter ville blitt fulgt opp av vern av artens leveområder.
Den norske ordningen med at vern av vassdrag bare omfatter vassdraget og ikke nedbørsområdet rundt, ville trolig blitt endret.
Rasmus Hansson fra WWF mener at det ville hatt avgjørende betydning både for ulvepolitikken og Vefsna-utbyggingen dersom Norge hadde tilsluttet seg direktivet:
– Den norske ulvepolitikken hadde vært utenkelig, og Vefsna ville ikke blitt utbygd. Det ville riktignok ikke være problemfritt for Norge å tilslutte seg et direktiv som er formet av land som tenker mer på vern og mindre på bruk av naturen enn oss. Men det er helt bevisst fra norske myndigheters side at de ikke har tilsluttet seg, og her er ulv og hval sentrale stikkord.