Referansegruppe for felles planprogram

Styret for Vern Vefsna, Arne Rasmussen, Leif Elsvatn, Anne- Elise Remmen, Snorre Vollen, Louise Fontain, Merete Lund, Tor Steffensen

Avisinnlegg i HA, 21.05.03

Åpent brev til ordførerne i Hattfjelldal, Grane, Vefsn og Hemnes.

Styret i folkeaksjonen Vern Vefsna trekker herved tilbake vårt tilsagn om å delta i referansegruppe for felles planprogram. Dette grunngir vi med følgende opplistede momenter.

Avsløringene som er framkommet i Helgeland Arbeiderblad den 9 mai der det viser seg Statskrafts representant Arne Sandvold på en svært utilbørlig måte har forsøkt å hindre at miljøvernlederen i Vefsn kommune skal ha befatning med saker som vedrører utbygging eller vern av Vefsna. Den nevnte miljøvernleder har på ingen måte gjort noe som hun kan lastes for, men det er tydelig at hr Sandvold ønsker at byråkratiet i de fire Helgelandskommunene skal være Statskrafts lydige tjenere. Vern Vefsna anser at det er umulig å ha tillit til Sandvold på bakgrunn av det inntrufne. Vi minner om rapporten fra Nordlandsforskning som klart påpekte hemmelighetskremmeriet i den forutgående prosess, der nevnte person hadde en svært sentral rolle som koordinator. Det gjør ikke saken bedre at Sandvold navngir en journalist i HA, som ikke bør få uttale seg om Vefsnasaken. Vi har demokrati her i landet, og ytringsfrihet.

I svar fra Hattfjelldal kommune til Vern Vefsna vedrørende søknad om støtte til drift, undertegnet av rådmann Odd Dale sies det følgende: «Vern Vefsna opplyser i søknaden at organisasjonens mål er vern. Mål og beskrevet arbeidsplan tilsier at organisasjonens konklusjoner/standpunkt allerede er fastlåst uavhengig av hva en konsekvensanalyse – gjennom et felles planprogram – vil framskaffe av kunnskap når det gjelder alternativene vern, miljøvennlig utbygging og 0 – alternativet. Hattfjelldal kommune ønsker at det skal framskaffes kunnskap før det tas beslutninger, og Vern Vefsna sitt arbeid synes derfor delvis å være i strid med kommunens interesser».

Etter vårt syn setter Hattfjelldal kommune viktige demokratiske prinsipper ut av spill med sitt vedtak. Det er lang tradisjon i Norge for at grupper som representerer motkulturer skal høres og gis rimelige arbeidsvilkår. I tråd med dette mottar en lang rekke organisasjoner offentlig støtte.
Dette kan være bevegelser som representerer ulike religiøse, politiske og sosiale retninger.

Det ligger i sakens natur at disse ikke til en hver tid har myndighetenes velsignelse. Kommunens vedtak er slik sett et forsøk på å kneble en brysom organisasjon. Vi minner om at kommunen gjennom lang tid har arbeidet intens for å legitimere en utbygging av Vefsna. Reiser, bespisning, større og mindre møter har trolig beløpt seg til mange titalls tusener av kroner.  At kommunen nå forsøker å kamuflere sin utbyggingsiver under dekke av å ville utrede alle sider, lyder falskt i våre ører.

Det som gjør Hattfjelldal interessant i verne/utbyggingssammenheng er at kommunen i mange sammenhenger har framstått som en pådriver for kraftutbygging i Vefsna. Forventninger om konsesjonsinntekter har nok vært en sterk drivkraft.

Men nettopp av den grunn skulle en også forvente en større grad av åpenhet og toleranse ovenfor dem som ser saken i et annet lys, om ikke for noe annet som for å gjøre et positivt inntrykk på verden utenfor kommunegrensene.

Referansegruppen som er foreslått oppnevnt fra kommunenes side viser – etter vår mening – en klar slagside. De langt fleste som står på den tilsendte liste kjenner vi som trofaste utbyggingstilhengere, kun en 5 – 6 personer kan sies representere verneinteressene.  Et merkelig fenomen er det at en relativt liten kommune som Hattfjelldal er tydelig overrepresentert i gruppen.

Det tolker vi som et bevis på at denne kommunen har særlige interesser av at Vefsna blir utbygd, og derfor vil ha sine talsmenn der.

Også Grane kommune har avslått den før nevnte søknad, under henvisning til at man ikke har avsatt midler til slike formål på budsjettet. Det beklager vi, men vi har forståelse for at økonomien kan være problematisk. Dette er imidlertid et allment forhold, som mange kommuner sliter med, og kan aldri brukes som unnskyldning for å kjøpe seg ut av krisen med penger fra et konsesjonsfond. Vår konklusjon er at Vern Vefsna er tiltenkt en gisselfunksjon i det framtidige planarbeidet.

Skal Vern Vefsna ha noen annen funksjon i framtida må en forlange at utbyggingsinteressene spiller med åpne kort, at ingen blir utsatt for bakvaskelser jevnfør Sandvolds initiativ, og organisasjonen må ha en økonomi som tillater et minimum av kontorhold og reisevirksomhet.

Vi konstaterer at vi ikke har noen muligheter til å kjempe for vårt syn i det prosjektet som er satt i gang av «Muligheter Helgeland» og kommer derfor ikke til å stille med noen representant i referansegruppen til felles planprogram.