God helg

Rune Pedersen, helgekommentar i HA, 11.10.2003

T o kongeørner satt vaktsomt i hvert sitt grantre da vi sakte kom sigende nedover Vefsna. Småkjeklende, i sammenleggbar kano og med ei lav høstsol i ryggen. Inne på grunnene sto laks og sjøørret og gnei seg i finnene før høstens sexorgie. De rørte så vidt på seg da vi satte et forsiktig styretak ned i det speilblanke vannet. De tok liten notis av oss og smatt ikke unna da vi kom sigende. Enda de neppe kunne se forskjell på den sammenleggbare og Statkrafts ypperste. Eller Granes nyss avgåtte.

Forut for stabelavløpningen hadde vi fått spesialbehandling i kafeen. Vi trengte desperat til morrakaffe et godt stykke utpå formiddagen. Helgelands travleste sommerstid var ikke tung å be utenom åpningstid. Så satt vi der aldeles for oss selv i garantert tyskerfri sone. Og smatt en tur innom toiletten også før vi mannet oss opp til iskalde Vefsna. Aldeles problemfritt det også, utenom sesongen.

Vefsna tar seg ganske annerledes ut fra vannspeilet enn fra utredningene. Elvebredden hadde fått på seg alle naturens påfunn i nyansene mellom gult og rødt, med ei og anna fantasiløs gran inn imellom. Togsporet like ved, med forseggjorte kulverter som sørger for at vannet fra småbekkene havner i moder Vefsna uten å ta med seg hele Nordlandsbanen. Det første godstoget kom drønnende like etter av vi hadde startet. Så kom Agenda med like liten plass til beina som i den sammenleggbare. Men uten frisk luft.

 Fallan neste. Vår kjentmann, kaféverten, mente strykene skulle la seg forsere nokså uproblematisk. Etter kort rekognosering fra brua fant vi det tryggest å snike oss langs høyre bredd. Det endte på tvers i en stor stein, men vi kom oss videre og trygt gjennom etter bare moderat med ukvemsord i den mest kritiske fasen. Tre skapninger ryddet langs toglinja, og hadde oss i trygt i øyekroken da vi sleit med Fallan. De vinket da vi dreiv videre.

Ved Forsjorda er det bom stopp, og vi må bære. Her drønner hele Vefsna gjennom et trangt gjel og presenterer elvas beste fiskeplass når den roer seg ned igjen. En gigantisk kulp der det har vært jublet over fantastiske laksefangster siden tidenes morgen. Jubelen har stilnet de siste årene. Nå tror noen det skal ta seg opp igjen bare Statkraft får slippe til flere mil unna. Vi spiser appelsin og banner - på den blytunge kanoen.

Nesten i mål. Vår defilering forbi krøsuskvarteret rett før Mosjøen, med løftede årer som i kongesjaluppen, blir en nedtur. Ingen vinker tilbake og vi kreker oss i havn. Vefsna er verst på oppløpet. Grunn, brei og nesten uten strøm. Vi må rett og slett padle. Det er mulig elva kan trenge ett og annet før den møter den første smak av saltvann. Men ikke mindre vann. Det kan ikke all verdens utredninger endre på.