Hva er det som gjør at vi vil bo og trives i regionen? Skal arbeidsplassene bygges med grunnlag i å ødelegge sterke trivselsfaktorer bit for bit? Det ser ut som om mange av våre lokalpolitikere kun vurderer livskvalitet og muligheter ut fra kraft- kroner og lovnad på næringsfond. For oss som har elvesuset som en vedvarende og sterk sommerdrøm, vil det være en betydelig forringelse av livskvalitet å styre vår elvedrøm etter minstevannføring, åpne sluser, lukkede sluser, overføring, smoltutsett og kunstig åndedrett. Skal vi og våre likesinnede lokkes til innsats og entusiasme i lokalsamfunnet, må de naturgitte forutsetninger Vefsn-Grane-Hattfjelldal regionen har, pleies og bygges på en slik måte at muligheter Helgeland handler om andre ting enn å ødelegge.

Foreløpig ser det ut som om dette potensialet er ukjent i vurdering av muligheter Helgeland. Kanskje er det slik at laksen har vært borte så lenge at vi som bor i regionen ikke har sett potensialet. Utviklinga innen sportsfiske etter laks har gått i 30 år uten at vi i Vefsndalføret har fått tatt del. Vi er foreløpig på sidelinja i en næring som for eksempel i Namdalen, Gauldalen, Orkdalen og Beiarn har vokst seg til betydelige næringer. Flere store lakseelver er regulerte, men med større vannføring som resultat (i motsetning til Vefsna).

Hvilket konkurransefortrinn ville det ikke være å selge fiskeopplevelser i ei uberørt og frisk elv?
DE FØRSTE som vil oppdage muligheten er laksefiskerne. De vil komme uansett tilrettelegging, og gjerne langveisfra. De vil være villig å betale for både fiske, guiding, båt og alle fasiliteter knyttet til fisket. Her er Austervefsna unik med sine mange høler og ville stryk. En Austervefsna full av laks vil være fulltegnet med hensyn på kortsalg og fiskerettigheter før sesongen starter. Er vi villig til å kaste denne muligheten på kraftkarenes alter?