Sveinulv Herring, avisinnlegg i  HA, 30.12.2003

Det hersker tydeligsvis stor usikkerhet om hva vassdragsvern innebærer. Dette kommer tydelig til uttrykk i HAs første sideoppslag 10. august der blant annet grunneiere frykter Vefsna-vern.

I brosjyren "Hva skal skje med Vefsna", som kommunen har sendt sin innbyggere, står det to og en halv linje om vem: ”ut over eventuell større kraftutbygging er det ikke funnet store forskjeller mellom situasjonene med og uten vern”. Litt magert forklart, ikke sant?

Fylkesmannens miljøvernkontor og NYE i Trondheim gir ikke likelydende forklaringer på vassdragsvern. I korthet går de ut på følgende:

- Vassdragsvern er den mildeste form for vern her i landet, og kan ikke sammenlignes med vern av nasjonalparker, våtmarksområder eller vernede skogsområder. Hensikten med vern av vassdrag er i hovedsak å verne mot store kraftutbygginger. Ingen soner langs vernede vassdrag hindrer yrkesutøvelse som jordbruk og skogbruk. Større uttak av masse som grus, stein med mer behandles av den enkelte kommune. Oppmudring og veibygging faller inn i samme kategori som andre uvernede elver og vassdrag. Imidlertid opplyses videre at det langs alle elver og bekker skal være en kantsone på et par meter hvor trær og busker skal vokse. Der kan hogges, men ikke snauryddes. Dette gjelder enten elva/bekken er vernet eller ikke. For øvrig viste NVE til en rekke vernede elver i Trøndelag hvor hundrevis av inngrep er utført i forbindelse med vei bygging, masseuttak og endatil endring av elveutløp uten problemer av noe slag.

Det er beklagelig at ikke slike opplysninger om vassdragsvern er blitt gjort skikkelig kjent for folk i Vefsn. Da kunne vil det minste ha unngått at 19 grunneiere langs Vefsna og i Bjørnådalen hadde levd i stadig flykt for Vefsna-vern, slik det kommer til uttrykk i HA 10. august. Hvis Bergene Holm Nesbruket har planer om å ta Vefsna i bruk til tømmerfløyting, må vel vannmangel være en større trussel i framtida enn varig vern av elva.