Vern eller ikke vern

Hattfjelldaling, leserinnlegg i HA, 26.11.2003

Vefsna-ordførerne har hele tiden etterlyst mer kunnskap i debatten om vern eller ikke vern. Selv har de beklageligvis stort sett bare bidratt med kunnskap om negative konsekvenser ved vern, så dette innlegget er ment som en motvekt til det. I forbindelse med prosjektet ”Muligheter Helgeland” (MH) har SINTEF Energiforskning på oppdrag av Statkraft utarbeidet en rapport kalt ”Virkninger på laks og ørret av Muligheter Helgeland”. Jeg har tatt utgangspunkt i hva MH kan føre til for laksen i elva, forutsatt at elva blir fri for gyro og at det ikke er gjort tilpasninger til det opprinnelige utbyggingsforslaget i MH.

Rapporten behandler bl.a. oppvandringsforholdene for laks ved MH (sitat): ”Uten tilpasninger ville MH ført til færre oppvandringsdager i Forsjordforsen i tørre og middels vannrike år, og flere oppvandringsdager i fuktige år. I sju av årene i 30-årsperioden 1961-1990 ville det blitt flere oppvandringsdager, mens det i 22 år ville blitt færre dager. I 11 av de 30 årene (37 prosent) ville reduksjonen blitt 10-30 prosent, og i to år (7 prosent) ville reduksjonen blitt mer enn 40 prosent. I fossene oppstrøms Forsjordforsen vil imidlertid laksen møte større problemer. Problemene vil sannsynligvis bli størst i de to nederste fossene i Auster-Vefsna, Skommistryket og Kløvimostryket. Begge fossene ligger i det området som også berøres av Trofors kraftverk. Spesielt i at det kan bli sterkt redusert oppvandring oppover Auster-Vefsna, og i ekstreme år (f. eks. 1986) ville kanskje nesten ingen laks klare å passere Skommistryket og Kløvimostryket. I slike tilfeller vil det uten tilpasninger bli mangel på gytefisk på gyteplassene i øvre deler av vassdraget, og dermed redusert ungfiskproduksjon.
Dette burde jo spesielt Hattfjelldal Jeger- og fiskerforening merke seg, de har jo tidligere etterlyst mer kunnskap før de tar stilling til vern/ikke vern.

Nytt sitat fra rapporten: ”Men i de tre andre årene (1978, 1979 og 1980) ville oppvandringen blitt betydelig forsinket og i perioder helt blokkert av for lite vann i Forsjordforsen og Laksforsen.

  I 1978 og 1980 ville det dessuten nesten hele sommeren blitt nærmest full stopp i oppvandringen i nedre del av Auster-Vefsna (i Skommistryket og Kløvimostryket). Det ville bare vært mulig å passere disse to fossene en kort periode tidlig i oppvandringsfasen, samt noen dager helt på slutten. Også i 1979 ville det bli fullstendig stopp i oppvandringen her, men da i en kortere periode enn i de to andre årene. Totalt sett synes den foreslåtte reguleringen uten tilpasninger de fleste år å føre til betydelig vanskeligere forhold for oppvandring av laks i vassdraget. I ekstra vannrike år kan imidlertid oppvandringen bli lettere.

Størst problemer vil oppstå i de tørreste årene. I alle de store fossene i vassdraget kan det bli forsinkelser og til dels full stans i oppvandringen i perioder når vannføringen er lav. Også laksefisket vil bli skadelidende. Dette vil føre til redusert ungfiskproduksjon, som igjen vil føre til redusert smoltutvandring, og til sist redusert tilbakevandring av voksen fisk. Dette vil gå ut over laksefisket i hele vassdraget, ikke bare i Auster-Vefsna”.
Ordførerne i Grane og Hattfjelldal bruker MH som et argument for at de ønsker laksen tilbake i vassdraget, uten at jeg tror noe mer på dem av den grunn.

Videre beskriver rapporten gyteforholdene i elva ved MH: ”Vesentlig redusert vannføring i gytesesongen og over vinteren vil sannsynligvis ha betydelige negative konsekvenser for gyting og eggoverlevelse særlig i Auster-Vefsna. Denne effekten vil være størst i år med våt og midlere vinter hvor relativ reduksjon i vannføring er størst. I tørre vintre vil sannsynligvis reduksjon i gytearealer bli mindre. Dette kan bety at særlig de gode gyteårene i stor grad tapes. En tilpasning av MH kan gi en viss økning av vannføringen gjennom kritisk lave perioder om vinteren, i hvert fall slik at dagens laveste minste vintervannføring ikke reduseres ytterligere. På denne måten vil ikke naturlig dårlige gyte- og eggutviklingsår bli forverret, mens det kan være vanskeligere å kompensere for de naturlig gode gyteårene”.

 Rapporten beskriver også vekst av laks:
«Dersom Vefsnavassdraget reguleres etter planene som er skissert i prosjektet MH,så vil det bli en reduksjon i temperaturen i elva i sommerhalvåret. Redusert vanntemperatur i laksungenes vekstsesong vil føre til dårligere vekst og lavere smoltproduksjon. I Vefsna ved Laksfors ville laksungene i gjennomsnitt 105 mm etter fire år i elva, mot 120 mm i uregulert elv. Dette utgjør ca. 60 prosent av et helt års tilvekst, og ville medført et smolttap på ca. 30 prosent i denne delen av elva.

I Auster-Vefsna ved Hattfjellfors ville gjennomsnittslengden av fire år gammel laks blitt 110 mm i uregulert elv i 2001. Dersom elva hadde vært regulert, ville gjennomsnittet ifølge vekstmodellen bare blitt 84 mm etter fire år i elva. Videre ville laksen vært 100 mm etter fem år i elva, og 117 min etter seks år. Smoltalderen ville ut fra dette blitt mer enn ett år høyere etter regulering, og nedgangen i smoltproduksjon ville blitt ca. 70 prosent. For vassdraget sett under ett indikerer beregningene at reguleringen kan medføre en reduksjon i smoltproduksjon på 40-50 prosent. På bakgrunn av våre simuleringer er det grunn til å tro at vekst- og smoltproduksjon av laks kan bli betydelig redusert i enkelte år som følge av MH uten tilpasninger”.

Dette er bare noen sitat fra rapporten, og det gjør meg som laksefisker veldig bekymret. Rapporten finnes i sin helhet på Vefsn kommune sine hjemmesider slik at alle som har tilgang til Internett kan gå inn og lese rapporten. Forkjemperne for MH vil kanskje avfeie mye av dette som ”sludder”, at enkeltelement er tatt ut av en helhet, og vise til at avbøtende tiltak kan iverksettes for å unngå negative konsekvenser. Det betinger imidlertid bruk av penger, mindre fortjeneste for Statkraft og kommunene, mer vann i elvene, mindre produksjon av kraft osv. så det er vel bare mer et fromt ønske enn en evt. realitet.

Det som derimot er helt sikkert, er at eneste måten å helt sikkert unngå MH er å innlemme Vefsna i verneplanen.