Et vassdrag av global verdi.

Ved Franziska Wika, innlegg i HA, 31.10.2002

På tross av at Helgeland har en av landets største konsentrasjoner av kraftkrevende industri, er regionen netto eksportør av betydelige mengder elektrisk kraft.

De store kraftutbyggingene med dramatiske naturinngrep som har vært foretatt på Helgeland, har oppnådd legitimitet i befolkningen ved at de har resultert i sikre og lønnsomme arbeidsplasser.

Denne industrien har imidlertid også påført oss en bakside av medaljen; nemlig et betydelig forurensningsproblem på land, luft og vann som ennå ikke er løst.

Mangelen på lokalt eierskap har medført at den største gevinsten av den lokale verdiskapningen er ført ut av regionen og ut av landet. Uten at ny vannutbygging er knyttet opp mot et udekket behov ved industrielle nyetableringer er det vanskelig å forestille seg at befolkningen som blir berørt av en eventuell utbygging er villig å ofre enda mer uberørt natur.

Med sitt forførende motto «Muligheter Helgeland» forsøkes det å splitte en nasjonal konsensus om at tiden for de store kraftutbygginger er forbi. Vi bør ikke la oss friste til å la utsikten til økonomisk gevinst føre oss ut i en opprivende strid som ingen kan overskue konsekvensene av. Det er ingen grunn til å tro at engasjementet vil være lavere enn ved andre sammenlignbare utbyggingsprosjekt. (Jeg tenker på folkeaksjonen «Spar Saltfjellet».)

Istedenfor å bruke verdifulle administrative ressurser til en utredning som kun vil avføde ytterligere konfrontasjoner, bør man så tidlig som mulig sette ned foten og markere sin utvetydige holdning for bevaring av Vefsna som et vassdrag av global verdi. «Muligheter Helgeland» ligger i dette perspektiv!

Med den ustabilitet som preger det politiske miljø og det press som konsesjonslovgivning og nasjonal suverenitet over naturressursene er utsatt for, kan vi på ingen måte være sikre på at inntektene ved fremtidig kraftproduksjon vil komme opprinnelsesstedet til gode. Blant mange andre argumenter taler dette for at vi bør overlate Vefsna til fremtidige generasjoner i mest mulig uberørt tilstand.