Statkrafts planer for opprusting av Røssåga har vært i støpeskjeen siden 1998 med fem mann i full stilling - flere år før talen til Stoltenberg hvor "Tiden for store vannkraftutbygginger var over".

Planer som ikke er i samsvar med SEM-erklæringa og uttalelser fra Stortingets energi- og miljøkomite i St.melding 37.

De siste to årene har ulike konsulentfirmaer og forskningsinstitusjoner vært i full beskjeftigelse, uten at vi som blir berørt, har fått konkrete planer å forholde oss til - og nå skriver vi år 2005.

«Muligheter Helgeland» blir framstilt som et unikt pilotprosjekt som skal kunne danne modell for liknende saker i framtida - et prosjekt som med andre ord må hente aksept fra andre hold enn bare fire ordførere på Helgeland. «Er det mulig å få vurdert, med Statkraft som utbygger, om en utbygging i Vefsna etter planene i Muligheter Helgeland på ca.. 1,5 TWH, kunne ses i sammenheng med oppmykning av andre . reguleringer i områder som det er naturlig
å sammenlikne med». (Civitas og NIVA rapport 2004).

Mytene og naturinngrepene fra forrige utbygging skal Statkraft nå utfordre med pilotprosjektet. Lovnader om ikke å tørrlegge elver og Ødelegge naturen, blir den nye politikken til utbyggerinteressene. Selv om selskapet har planer om å ta ut kraft, tilsvarende ca. tre altautbygginger, skal det ikke bli noen konflikter. Nå skal Statkraft ha en omvendt holdning hvor det er det lokale hensynet som skal være fremst.

Konsekvensutredningene skal bl.a. frambringe avbøtende tiltak og synergiene løse problemene med de enorme steinmasser, som i stor grad vil bli for dyre å kjøre vekk og brukes til noe fornuftig. En brøkdel av massene kan brukes lokalt, mens 4-5 millioner kubikkmeter såkalt overskuddsmasser nødvendigvis må plasseres «pent og arrondert» og beplantet i umiddelbar nærhet av tunnelutganger.

Hvordan dette skal kunne gjennomføres i praksis med så store steinmasser, er for meg en gåte. Det er vel å betrakte som et gigantisk inngrep i naturen?

Ikke desto mindre er det viktig å forholde seg til de konkrete informasjoner som «siver» ut når utbyggingstilhengere, forskere, ordførere eller konsulenter besvarer vernernes fåfengte forsøk på å få tilgang til informasjon. Her er det verdt å merke seg hva som unndras offentlighetens oppmerksomhet. Desinformasjon om konsekvenser og propagandaframstøt mot sentrale politikere (om det er fisketurer, middager, helikopterturer eller konferanser og hotellopphold for hele Nordlandsbenken i Stortinget) må nødvendigvis skape strid over hele landet. Det må bli en ny kamp om vanndråpene. Ikke bare Norge har bruk for Grønne sertifikater for kraftselskaper - hele Europa trenger dette. Ikke rart at Statkraft har flyttet den delen av virksomheten som jobber med kraftsalg - til Düsseldorf, midt i smør- øyet!!

Ordførerfirkløveret har lykkes i å fremme de uformelle tankene og sto samstemt i Rana Blad 11.02.05 om at Statkraft ikke har formell plan for utbygging, opprustning og utvidelse av Røssåga-anleggene. Dette betyr i så fall at Vern Vefsna hele tiden må ha jobbet mot planer som ikke kunne framstå som konkrete, faste og reelle tanker. I tillegg blir aksjonen Vern Vefsna beskyldt for å fare med løgn.

Det er ganske så påfallende at det ikke finnes en eneste konkret plan, når en tenker på at Statkraft har jobbet med denne saken siden 1998. Likevel skal de foreløpige grove konsekvensutredninger og konklusjonene fra disse ideer og tanker være grunnlaget for fastsettelse av konsekvensutredningsprogrammet som NVE setter i gang, før Statkraft og HelgelandsKraft i 2006 kan søke om konsesjon.

For myteomspunne kraftsosialister er næringsutvikling i framtida det samme som å flytte stein. En tanke som er fullstendig ute av tid. For 50 år siden var disse begrep brukbare - i dag må vi se framover og finne løsninger som passer til dagens reelle situasjon. Å ta prosjektet Muligheter Helgeland for god fisk er som å få servert «unik» gamaI rakfisk som har ligget for lenge. Det er ikke bare lukta som svir!