For egen del har det over 200 sider lange utredningsforslaget «Felles planprogram Vefsna» blitt fortært bit for bit de siste ukene. Det er dette "kunnskapsproduktet" som det store flertallet i kommunene har ventet på, for at lokalpolitikere skal ta til takke eller gi et «tja» til storstilt kraftutbygging i regi av Statkraft.

Intensjonene med utredningen er for utbyggingstilhengerne å inkludere allmennheten i prosjektet «Muligheter Helgeland» (MH). Utbygger Statkraft og tildels HelgelandsKraft har bruk for en sterk dokumentasjon for å få råderett over ressursene i distriktet.
Påstander som at vi står over for en økonomisk bakevje og kommende fattigdom, blir brukt i argumentasjonen for å tekkes lokalpolitikere. Dette krever kritiske refleksjoner fra oss som har tro på en fremtid i distriktet uten Statkrafts bistand. Vi må få lov til å tvile på at en slik utbygging som er i emning, skal gi allmenn velferd generelt. Og den dokumentasjonen vi blir forelagt er et produkt av hva som er etterspurt. Kunnskapen som utredningen gir oss, må ses i lys av dette.

I referansegruppen/arbeidsgrupper har det i overveiende grad deltatt folk fra den administrative staben for Hattfjelldal kommune, representanter som er entydig positive til løsningene som blir presentert, samt representer for næringslivet i regionen.
Det er langt mellom vanlige borgere i gruppen av inviterte deltakere. Det gir en lyst til å postulere at arbeidet med utredningen er demokratifiendtlig og at Statkraft gjennom MH dikterer våre fremste politikere.

Gamle løsninger blir ikke bedre av at vi bruker dem en gang til. Derfor er det greit å stille noen spørsmål om erfaringer fra gårsdagen:
Hvordan kom Hattfjelldal ut av den siste vannkraftutbyggingen for 50 år siden? Hvilken pris betalte lokalbefolkningen for den verdiskapingen som Statkraft lovet og hvem fikk den reelle nytten av denne? Hvordan har kommunen og dens innbyggere det i dagens kraftsituasjon? (Det er ennå ikke gått i glemmeboken at vi sist vinter ble manet til måtehold av kraftprodusentene - alt mens de håvet inn umåtelig med overskuddspenger og attpåtil hevet nettleien for å kompensere for inntektstapet).
For vi som verdsetter elva slik den er, blir det et større tap å gi klarsignal for utbyggingen til Statkraft, enn for de som forholder seg til sakspapirer om Vefsna, jungeltelegrafen og meningsfeller/kollegaer til utbyggingshungrige. Vi er tvunget til å bruke retten til å stille krav og definere problemene gjennom de rette spørsmål ut fra vår hverdag og tanker for livet i distriktet - i dag og i fremtiden. Det er vi som er best kvalifisert til å rette søkelyset på ødeleggelser og konsekvenser av inngrep i vårt nærmiljø. Dessuten har elva allerede vært utredet gjennom de siste 30 årene. Resultatet er at Vefsna har store verdier lokalt, nasjonalt som internasjonalt.