Ved Per Flatberg, Vassdragsvernrådet i Norges Naturvernforbund, leserinnlegg i HA, 26.11.2003
![]()
| I Civitasrapporten, som nå er
distribuert som kortversjon til lokalbefolkningen, er det understreket at
utredningen har vært avgrenset til å gjelde lokale og regionale miljø- og
samfunnsforhold. Dette er en av mange svakheter med
utredningen. Når det ikke står ett eneste ord om dette, reduseres omtalen av vernealternativet til en teknisk beskrivelse, som attpåtil er nokså summarisk. Det er en helt annet tyngde i rapportens beskrivelse av utbyggingsalternativet og forsøkene der på å bagatellisere miljøulempene ved en utbygging. Når vern av Vefsna skal vurderes, må det legges til grunn at Norge har et internasjonalt ansvar når det gjelder vassdragsvern. Det er få land i verden som har en så variasjonsrik og mangfoldig vassdragsnatur som Norge, og det legger helt spesielle forpliktelser på vårt land til å ta vare på det som er igjen av denne. |
OECD (Organisasjonen for
økonomisk samarbeid og utvikling) har også i en rapport høsten 2001 uttalt
at: ”We recommend Norway to ensure that most of the remaining wild rivers
remain in tact.” Det er i dette perspektiv vern av Vefsna må vurderes. Valget burde være lett: De fire verneplanene som er vedtatt har vesentlige mangler, og derfor skal disse suppleres med flere vassdrag. Vefsna er uten tvil et av de aller mest verneverdige vassdragene som vurderes i denne sammenheng. Det er også understreket av Direktoratet for naturforvaltning, som uttaler at dette vassdraget står i en særstilling blant de foreslåtte vassdragene. Lokale interesser og kraftutbyggingsprosjekter må vike for de nasjonale hensyn når det gjelder vern av Vefsna. |