Hilde Engøy, innlegg i HA, 30.6.2003
| Pa høy tid å ta i bruk
bioenergi til oppvanning av bolighus.
Den siste uka har mer enn tusen personer kunnet glede seg over spillegleden og musikaliteten hos de medvirkende i Mosjøen Byspill. Med Vefsna som eneste konstante kulisse, forflytter både skuespillere og publikum seg fra HotelIhagen og nedover til Lydiabrygga. Enten handlingen foregår på, ved eller et stykke borte fra elva, er vi aldri et øyeblikk i tvil om at da Mosjøen ble by, så var Vefsna en svært viktig medspiller. Den gangen ble elva brukt som transportmiddel for tidas store økonomiske mulighet, tømmerfløting. Nå ønsker vår tids mektige menn i Statkraft, HelgelandsKraft og lokalpolitikere som drømmer om nye muligheter, at denne enorme naturressursen skal knebles. Vefsna trenger etter deres oppfatning ikke lenger å strømme fritt, de mener at det er så mye vatn at om de legger litt av det i rør, så vil det ikke merkes. Helgelendinger i likhet med andre mennesker er ikke så bevandret i terrawatt og GWH, og det er lett å bli tiltrukket av de såkalte ekspertenes kalkyler. Vi skjønner jo alle at det må mer energi til etter hvert som vi får stadig nye elektriske installasjoner både i heim og arbeidsliv. Og hvis vi holder oss til det energiforbruket som er knyttet til husholdninger. Er det ikke snart på tide å sette inn større krefter på utvikling og tilbud av andre energikilder? Vårt land er vel omtrent det eneste i verden der halvparten av energiforbruket kommer fra vannkraft. Bioenergi er en fornybar energikilde som ikke bidrar til klimaendringer. Gjennom historien har dette vært menneskehetens viktigste energiressurs. Siden midten av 1800-tallet har skogindustrien betydd mye for utviklinga på indre Helgeland. I bestrebelsene med å se nye muligheter er det kanskje en ide å ta i bruk de fornybare ressursene som ligger i biologisk materiale. |
Bioenergi handler i stor grad om
biomasse fra skogbruket i form av ved og avfallsprodukter. Foruten å bruke
den slik den er, kan slik biomasse foredles til for eksempel små briketter
kalt pellets. I tillegg kan bioenergi komme fra husdyrgjødsel, forbrenning
av avfall og metangass fra søppel som brytes ned på søppelfyllinger.
Så lenge uttaket av biomasse ikke er større enn den naturlige tilveksten, vil tilgangen på denne type brensel ikke ta slutt. I dag står bruk av bioenergi for bare 5 prosent av energiforbruket i Norge. Vedfyring utgjør mesteparten av dette. I Sverige og Finland har de hatt en langt sterkere satsing på bioenergi, og dekker i dag henholdsvis 17 og 19 prosent av sitt energibehov med energi som stammer fra biologisk materiale eller biomasse. En beregning fra Institutt for skogfag ved Norges Landbrukshøgskole, viser at det i løpet av få år er mulig å øke bruken av bioenergi i Norge betraktelig. En slik satsing må ta hensyn til de spesielle utfordringer som er tilknyttet bruk av bioenergi, og ikke minst tilrettelegging i form av finansieringsordninger. Folkeaksjonen for vern av Vefsna mener at det er på høy tid med større satsing på bioenergi. De mulighetene som ligger i å bruke elva til rekreasjonsformål både for oss som bor her og turister, må ikke ødelegges fordi det blir påstått at det ikke er nok energi. Svært mange norske husstander bruker i dag elektrisitet fra vannkraft til oppvarming. Dersom vi i større grad tar i bruk bioenergi til oppvarming, kan elektrisitet fra vannkraft frigjøres til andre oppgaver. Utvikling og satsing på bioenergi handler om ønske og vilje til å tenke nytt, i stedet for å fortsette ei tenkning som uansett en gang må ta slutt fordi det ikke finnes flere større vassdrag å bygge ut! |