Energipolitikk og naturressurser

Av Jostein Børresen, Korgen, leserinnlegg i Helgeland Arbeiderblad, 28/8-2003

Det vekker følelser i en når man leser at elva Susna kanskje skal tørrlegges. At noe som var så betydningsfullt i min egen barndom og oppvekst som elva, skal frarøves fremtidige generasjoner, provoserer meg til å si min oppriktige mening om dagens energipolitikk.

Melkeku
Vi har lenge beskyldt våre politikere for å bruke bilen som melkeku for å skaffe inntekter til statskassa, men nå er det på tide vi innser at elektrisk energi har fått en lignende rolle. Energiloven ble vedtatt for at tilbud og etterspørsel skulle styre prisene. Statkraft ble fristilt som et eget foretak og pålagt av våre politikere å tjene mest mulig penger, uten sideblikk på hva som var samfunnsnyttig for øvrig. Steensnæs og hans departement sitter som eier av Statkraft som produserer 1/3 av all vår elektriske energi. Siste år tok de rekordstort utbytte på 85 prosent ut av bedriften.
Når våre regjeringspolitikere står fram på TV og sier seg leie for de høge strømprisene, er de ikke troverdige og de er langt fra interessert i lavere priser. Det er for deres del en fordel at vi skjønner minst mulig av deres politikk og de er dyktige til å tåkelegge og ikke minst fortie. Energiloven er kommet for å bli, for den verken kan eller vil de gjøre noe med.
Det sitter friskt i minnet da Steensnæs sist vinter, som den barmhjertige samaritan, bevilget 50 millioner som skulle gå til varmepumper og enøktiltak. Det utgjør mye av det som staten håvet inn ekstra p.g.a. de høye strømprisene. Ikke med et ord nevnte han at han like i forveien hadde øket elavgiften med vel en milliard. Er det noe han slett ikke ønsker så er det at vi skal investere i varmepumper. De er en ikke ubetydelig trussel for markedet.

Europeisk kraftmarked
Med jevne mellomrom mates vi med opplysninger om at nå importerer vi forurensende kullkraft. Det blir jo helt feil så lenge eksporten er større enn importen. Det betyr bare at strømflyten i Statnetts kabler til kontinentet går mot Norge. Det kan også bety at det er Sverige som kjøper kraft i transitt fra Danmark. Jeg vil her minne om at i året 2002 var Norge Europas nest største eksportør med 15 milliarder kilowattimer. Importen var 5,3 mrd.
Det snakkes ofte i media om det nordiske kraftmarkedet. Det er vel ikke ønskelig at vi forbrukere skal innse at vi i realiteten har et europeisk marked, og følgelig må belage oss på å betale EU-priser for krafta for å beholde den her i landet. Selv mener jeg at årsaken til prisstigningen i begynnelsen av juli skyldtes at Tyskland var i underskudd og betalte godt for norsk kraft i slutten av juni måned.
Våre politikere ynder å framstille det slik at strømkablene til kontinentet er noe vi må ha for at vi skal kunne kjøpe kraft derfra, men de ble i hovedsak bygget med tanke på eksport, hvilket fremdeles er deres viktigste funksjon.

Statnett vurderer å bygge en ny kabel til England. Prisen på 8 milliarder er i overkant av hva de kan makte. Planen var at staten skulle bidra med 2 milliarder, men så kom siste vinters høye kraftpriser og Steensnæs har nok ikke våget å gulpe opp denne varme poteten ennå, men det er vel liten tvil om at de gjerne vil selge kraft til England hvor prisene er gode.

Strømprisene
Vel har vi hatt noen få år med kraftunderskudd på grunn av lite nedbør. Det kan ikke motvirkes med et par gasskraftverk. 1996 var et slikt tørrår og for å demme opp for mangelen av kraft dette året, hadde vi behøvd ca. 40 gasskraftverk. Egentlig er vel ikke kraftprodusentene så veldig interessert i å bygge ut ny vannkraft. Å få opp strømprisene ett øre er mye mer lønnsomt enn å bygge en kraftstasjon. Ingen produsent av el-kraft ville finne på å bygge ut så mye kraft at det kan bidra til at prisene går ned. Nei det er ganske så åpenbart at fremtidig politikk blir å presse prisene så høyt som overhodet mulig. Skulle det bety at det er mest lønnsomt å tappe vannet forbi turbinene, ja så blir det gjort. Vi som forbrukere må nok bare innse at det er pengemakta som rår.

Skepsis til media
Det jeg vil med dette innlegget er å opp fordre til skepsis hva media bringer oss av opplysninger vedr. energipolitikk. Det er enorme kapitalkrefter som rår og som gjerne vil være med på å styre hva det norske folk skal få vite, og hva som skal forties. Derfor oppfordrer jeg alle å bruke internett. Der finner du mye interessant om vannkraft, vindkraft, bioenergi, solenergi m.m. NordPools sider sier alt om priser, magasinfylling, krafthandel osv.
Dersom Hattfjelldal kommune skulle velge å selge en naturresurs som elva Susna er, håper jeg de innser at det er en ren handel de gjør. En kan gjerne spørre seg om en ikke selger noe verdifullt som egentlig tilhører kommende slekter.

 Arv til neste generasjon
Det gir ingen arbeidsplasser og jeg er redd for at konsesjonspengene brukes til idrettshaller og kulturbygg og lignende, slik at det vi har å overlate til neste generasjon er en misligholdt bygningsmasse som de ikke har mulighet til å vedlikeholde. Tidligere har Hattfjelldal kommune avstått vannkraftressurser til Statkraft som nå innbringer staten hundrevis av millioner pr. år. Det er et stort misforhold mellom verdiene av ressursene og det som kommer kommunen til gode. Et misforhold som blir større og større etter hvert som strømprisene øker. Derfor bør alle si nei takk til videre utnytting og la elva leve.

Artikkelen er her forsynt av VV med noen ledetekster av hensyn til økt lesbarhet.