Av Berith Pauline Olderskog, innlegg i HA, 1.10.2003
Dersom jeg sier ja til utbygging av Vefsna, vil det være med den samme følelsen i magen som jeg hadde i -94 da jeg sa ja til EU. Etter å ha spurt alle vettuge folk som ville svare meg på hva et ja eller nei til EU ville si for aluminiumsindustrien og min arbeidsplass, Elkem Mosjøen, og fått bekreftet både fra blant annet daværende utenriksminister og fiskeriminister at et ja var det rette svar for at aluminiumsindustrien ville ha ei sikker framtid, ble det til at jeg sa ja. Noe som i ettertid viste seg var en bortkastet stemme, da denne industrien blir mest påvirket av dollarkursen, og ikke det å være med i EU eller ikke.
Så nå gjelder det vern av Vefsna, og magefølelsen sier NEI TIL UTBYGGING; JA TIL VERN, slik at dersom det skulle bli ei folkeavstemming i den saken, vet jeg hva som er riktig for meg å velge. Folkeavstemming, ja, er det så lurt å ta folkeavstemming i alt for mange saker, slik Sveits gjør det. Velgeroppslutningen er lav ved valgene i Sveits ved alle sakene det stemmes over. Og for å være ærlig; det ER en viktig sak som skal avgjøres med hensyn til Vefsna, slik at de som skal ta avgjørelsen om et valg blant befolkningen i de involverte kommuner, bør tenke seg godt om, slik at en får et rettferdig resultat så lenge det er fire kommuner det dreier seg om.
Ellers er det uforståelig for meg at
kraftutbyggingstilhengerne kan få seg til å kalle prosjektet «Muligheter
Helgeland». Det er det slett ikke. Mulighetens Helgeland er ved VERN AV VEFSNA,
og hva det kan gi av innkomster i form av naturopplevelser og glede både for oss
som bor i de involverte kommuner og ikke minst i turistsammenheng. I kroner og
øre vil vernsatsingen lønne seg på lang sikt. For 50 år siden måtte man bygge ut
vassdrag for å sikre kraftforsyningen, så ikke i dag hvor det finnes uttallige
alternativer til vasskraft.