Av Torbjørn Andreassen, innlegg i HA, 26.11.2003
| I HA fredag 21/11 har
SINTEF et helsides innlegg om Vefsna. Her imøtegår de Vern Vefsna på en del
punkter. (Pussig at de aldri imøtegår Muligheter Helgeland... ).
SINTEF mener faktisk at det er mulig å forutsi hvordan naturen vil reagere på en ev. utbygging av elva. Og henviser til at slik datasimulering er pålagt ved inngrep i amerikanske vassdrag. Til det er å si at selvsagt må forskning til for å avhjelpe naturen i forbindelse med kraftutbygging, og selvsagt må slik forskning starte så tidlig som mulig i prosessen. Men å hevde at man i tilstrekkelig grad kan forutsi hvordan endret isgang, vannføring, matforhold, slamforhold og temperatur vil påvirke fisken i vassdraget, har ikke undertegnede noen tro på. Til det er Vefsna et alt for komplekst system. Å skaffe seg nok empiriske data og korrelere dem til samvariasjonen i et vassdrag på over 15 mil og et meget stort areal med et utall av sideelver, vil bli en umulig oppgave for enhver forsker, selv når vassdraget blir gyrofritt. |
Det fins nærmest uendelig med
eksempler på at naturen har reagert helt uforutsigbart ved menneskeskapte
miljøendringer. Likevel er det to ytterpunkter som lett kan gi gode
konklusjoner, nemlig ved å ikke fjerne noe vann fra Vefsna og ved å fjerne
relativt mye vann. Det er her vi mener at konklusjonen er ganske grei. Og
SINTEF har altså påvist store skadevirkninger for smoltproduksjonen ved
utbygging dersom det ikke gjøres avbøtende tiltak. Det vi ikke tror på, er
at det er signifikant mulig å finne ut hvordan de små utslippene av vann
(foreslått av SINTEF) kan gi god nok avbøtende effekt etter halvering av
vannføringen i Austervefsna.
SINTEF burde derfor vise en mer ydmyk holdning til prosessene i naturen enn det de her fremviser. Når de ikke gjør det, må de dessverre tåle en uttrykt mistanke om å være et redskap for de som betaler gildet, dvs. utbyggerne. |