Ved Olav Bang, varaordfører i Vefsn kommune, innlegg i HA, 31.10.2002
I debatten om vern/ ikke vern av Vefsna hersker det stor tvil om hvordan næringsvirksomhet innenfor 100 m-beltet kan utøves.
Dersom Vefsna blir vernet, sier Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag og vannressursloven at eksisterende anlegg og igangværende virksomhet kan fortsette. Nye anlegg/virksomhet kan tillates dersom dette ikke strir mot verneverdiene.
Landbruket er nettopp en av verneverdiene i Vefsnavassdraget. Jeg kan ikke se at landbruket blir rammet på annen måte enn at kantskogbeltet langs elva noen steder kan bli bredere. Bl.a. har kantskogbeltet stor betydning for matproduksjonen for fisk i elva. Og også laks, friluftsliv og naturopplevelse er fremholdt som verneverdier ved Vefsna. For øvrig er det for både skogbruk og jordbruk alt strenge regler og restriksjoner i forhold til å sette av kantskogbelte mot vassdrag , myrer og høgfjell.
Det er kommunenes innbyggere som gjennom kommuneplanens arealdel bestemmer hvordan 100 m-beltet blir i de ulike delene av elva, sideelver og bekker (nedbørsområdet). Som i alle planprosesser kan overordnet myndighet komme med innsigelser.
Vefsn kommune v/ miljøvernleder har kontaktet en del kommuner i nærheten som har verna vassdrag om hvordan vassdragsvernet fungerer i praksis i forhold til 100 m-beltet.
 | Fauske (1 vassdrag): Lite endringer. Kan være enkeltsaker, men liten effekt i det store og hele. |
| Brønnøy (5 vassdrag): Vernet fungerer som et supplement og styrking av gjeldende regler. Det foregår normal landbruksvirksomhet, hyttebygging, vegbygging og gruvevirksomhet innenfor 100 m-beltet i de verna vassdragene. Problemer med kalksteinsbrudd. |
| Høylandet (1 vassdrag): Har ikke lagt dempere på landbruket. Vegbygging er strengt uansett vern eller ikke vern. Minikraftverk har fått avslag – mikrokraftverk har fått tillatelse. |
| Steinkjer (1 vassdrag): Har ikke hatt noen negative konsekvenser for landbruket. |
| Saltdal (1 vassdrag): Har hatt lite konsekvenser for landbruket. |
Vefsn har fra før to vernede vassdrag. Landbrukssjefen i Vefsn sier at vernet av Fusta- og Drevjavassdraget har hatt lite å si for landbruksnæringa. Han mener at så vel skogbruk og jordbruk er såpass gjennomregulert fra før, at et ytterligere vassdragsvern i kommunen (Vefsna) neppe vil ha store konsekvenser for næringa. Skjervavassdraget har konsesjon fra først på 1900-tallet. Det bekreftes også fra NVE at Elkems virksomhet ligger utenfor Vefsnas nedbørsområde, og et vern ikke vil berøre virksomheten der.
Fra enkelte lokale utbyggingstilhengere har det blitt gjort et stort nummer av at næringsvirksomhet i 100 m-beltet blir hemmet av vern. Retningslinjer, lov og erfaringer fra 6 kommuner viser noe annet. Ordføreren i Hattfjelldal reiser rundt og gjennom ord og manipulerte kart maner fram et skrekkscenario i 100 m-beltet til Vefsnas nedbørsfelt. Min oppfordring til han er å lese retningslinjer og lovverk og siden brenne opp sine sjøllagde kart. For ikke å ta i for hardt i , vil jeg kalle dette desinformasjon av høg klasse.
Men mest av alt kan en bli oppgitt over at grunneiere og annen næringsvirksomhet ikke ser potensialet i et verna, nasjonalt laksevassdrag. NVE har stipulert potensialet til 60 mill. årlig i Vefsnfjordvassdragene. Til sammenlikning har en samfunnsanalyse omkring Namsen vist inntekter på over 40 mill. årlig , og at det er skapt 42 årsverk direkte og indirekte omkring laksefiske.
Men selvfølgelig betinger dette at lakseyngeldreperen Gyrodadactylus salaris blir effektivt utryddet. Jeg vil tro at dersom Stortinget verner Vefsna og samtidig gjør den til et nasjonalt laksevassdrag, vil det samme Storting gi midler til å behandle Vefsnfjordvassdragene.
Videre tror jeg at den desinformasjon som er spredd om virksomhet i 100 m-beltet er et vikarierende motiv for å få fram ei kraftutbygging.