Kilder: Natur- og miljøleksikon. Kunnskapsforlaget og Norges Naturvernforbund
Verneplan for vassdrag er betegnelse på arbeidet for å få vernet vassdrag mot kraftutbygging. Vassdragsvern har mer enn noen annen sak stått i sentrum for norsk natur- og miljøvernpolitikk. Helt siden 1920-årene har Norges Naturvernforbund og Turistforeningen arbeidet med vern av vassdrag. Det er offentlige arbeidet tok til 1960. Det er pr. 2002 kommet i alt fire verneplaner. I tillegg er det noen få enkeltobjekter vernet separat samt enkelte mindre vassdrag i nasjonalparkene. Arbeidet for ytterligere utvidelse er i gang, men ikke avsluttet ved inngangen til 2003.
Verneplanene har betydelige svakheter
 | For det første er vassdragene bare vernet ved vedtak i Stortinget, dvs. at de ikke er vernet etter Naturvernloven. Dette gir et svakere vern enn det for eksempel naturreservatene og nasjonalparkene har. |
| For det andre er vassdragene bare vernet mot kraftutbygging. Andre inngrep kan bli foretatt uten at vernebestemmelsen kan hindre det. |
| For det tredje har ikke verneplanarbeidet sikret vern av de mest verneverdige vassdragene. Med få unntak er alle betydelige vassdrag i vernesammenheng tatt ut av verneplaner og underlagt vanlig konsesjonsbehandling, noe som sjelden har ført til gjennomslag for verneinteressene. |
Verneplan I
Verneplan I ble vedtatt av stortinget 1973. På bakgrunn av utredningene fra
to komitéer (Gabrielsen-komitéen 1960-63 og Sperstad-utvalget 1969-70) ble det
lagt følgende forutsetninger til grunn for verneplanen: Vassdragene skulle
representere et variert tilbud av verneinteresser og vassdragstyper. Flere
vassdrag burde være av betydelig størrelse. De skulle gi en rimelig
landsdelsmessig fordeling, og også andre inngrep enn kraftutbygging måtte
unngås.
Resultatet var at 95 vassdag (6,9 TWh) ble varig vernet. Dette var hovedsakelig konfliktløse vassdrag med lavt kraftpotensial. Viktigste unntak var Sjoa med Gjende, Trysilvassdraget med Femund og Kinso/Opsjå på Hardangervidda. I tillegg ble 50 vassdrag (8,6 TWh) midlertidig vernet i ti år. 35 vassdrag ble tatt ut av verneplanen og sendt til konsesjonsbehandling.
Verneplan II
Verneplan II inneholder bl.a. de 35 vassdragene i Verneplan I som ble
utsatt. Stortinget behandlet denne saken i 1980. Her ble i alt 51 vassdrag varig
vernet, men de utgjorde bare 1 TWh kraftpotensial.
11 nye vassdrag ble midlertidig vernet (til 1985)
Verneplan III
Verneplan III ble lagt fram i 1983 etter et omfattende utredningsarbeid fra
Sperstad-utvalget. Alle de aktuelle vassdragene, inkludert de midlertidig
vernede, ble kartlagt og vurdert ut fra verneverdi. De ble inndelt i fire
verneklasser: Svært stor, stor, middels og liten verneverdi. Sju vassdrag (Atna,
Lyngdalsvassdraget, Vosso, Gaula, Stjørdalsvassdraget, Reisa og Lakselv) fikk
merkelappen ”stor verneverdi”. Av disse ble Gaula ikke foreslått vernet, men
vassdraget ble likevel tatt med da Stortinget vedtok verneplanene. I forkant av
Verneplan III ble også Veig og Dagali varig vernet. Totalt ble 62 vassdrag
vurdert vernet i verneplan III, 43 (9,2 TWh) ble varig vernet.
Til sammen i de tre verneplanene ble 192 vassdrag (ca. 22 TWh) vernet, som utgjør om lag 12% av vassdragenes totale kraftpotensial. Det var imidlertid klart at målsetningen med verneplanarbeidet ikke var oppfylt. Enkelte landsdeler hadde kommet dårlig ut av verneplanene, og viktige type- og referansevassdrag var utelatt. Dessuten var verneverdien i flere av vassdragene redusert som følger av andre inngrep.
Verneplan IV
Verneplan IV ble lagt frem våren 1991 av det såkalte Mellquist-utvalget. 207
vassdrag ble vurdert. Av disse ble 114 foreslått vernet (ca. 6 TWh). Utvalget
hadde imidlertid dissens på 14 sentrale vassdrag, blant andre Rauma/Ulvåa,
Gaular, Tovdal, Øvre Otta og Vefsna. I tillegg ble ikke Breheimen og
Lomsdalsvassdraget vurdert verneplanen. Verneplan IV var ment å være den siste
verneplanen. Planen ble vedtatt i 1993. Den blir stående som en viktig milepæl i
arbeidet for å redde restene av uutbygd norsk vassdragsnatur, men resultatet var
ikke godt nok. Viktige vassdrag falt ut etter politisk hestehandel. Dette gjaldt
blant andre Tovdal, Øvre Otta, Vefsna og Gjengedal/Naustdal.
Av de ca. 140 største vassdragene i landet, er 2/3 allerede påvirket av
kraftutbygging. Totalt er ca. 65% av den totale utnyttbare vannkraften allerede
utbygd. Bare 4 av de 25 største sjøene er uregulert. 7 av de 11 største fossene
er utbygd.
Miljøorganisasjonene, særlig Norges Naturvernforbund og lokale vernegrupper, fortsatte derfor arbeidet for mer vassdragsvern. Naturvernforbundet foreslo en ny og siste verneplan, Verneplan 5. Myndighetene valgte å kalle prosessen en ”utvidelse av verneplanen for vassdrag”. En styringsgruppe fra Norges Vassdrags- og Energiverk og Direktoratet for naturforvaltning la høsten 2002 fram forslag om å utvide planen med 69 vassdrag. SRN-organisasjonene (Norges Naturvernforbund, Den Norske Turistforening, Verdens Naturfond WWF og Norges Jeger- og Fiskerforbund) la i november 2002 fram krav å utvide planen med ytterligere 45 vassdrag. Arbeidet er ikke avsluttet ved inngangen til 2003.