Statens forurensningstilsyn (SFT), nettsidene juni 2003
EUs rammedirektiv for vann har som hovedformål å sørge for at landene beskytter og, om nødvendig, forbedrer vannkvaliteten i vassdrag og grunnvann. Direktivets krav og mål skal være nådd innen 2015. Norge er forpliktet til å innføre direktivet på grunn av EØS-samarbeidet.
EUs vanndirektiv gjør at vi må forvalte vannet vårt annerledes
Rammedirektivet for vann (Europaparlamentets og -rådets direktiv 2000/60/EF av 23. oktober 2000 om fastsettelse av rammer for fellesskapstiltak for vannpolitikk) skal sikre en helhetlig vannforvaltning i det enkelte land. Rammedirektivet danner en overbygning over underliggende EU-direktiv som har betydning for vannforvaltningen, for eksempel avløpsdirektivet.
Skal beskytte vannkvaliteten
Hovedprinsippet i rammedirektivet for vann er at
ferskvann, kystvann og grunnvann skal ha god tilstand. Innen 2015 skal mengde
vann og vannforekomstens fysiske utforming, kjemiske og biologiske forhold ikke
avvike for mye fra de forhold som ville ha eksistert dersom vannforekomsten ikke
hadde vært påvirket av menneskelige aktiviteter.
Direktivet fokuserer blant annet på utslipp av miljøgifter til vann, og fastsetter egne utfasingsmål og vannkvalitetsmål for et utvalg av prioriterte stoffer.
Forvaltning av nedbørfelt
Direktivet krever en nedbørfeltorientert forvaltning.
Dette innebærer at alt vann innen et nedbørfelt, og alle aktiviteter som kan
påvirke kvaliteten på eller mengden av vann, skal ses under ett uavhengig av
kommune-, fylkes- eller landegrenser.