LVK-nytt nr
9/2005
Verneplan for vassdrag - Innst S. nr. 116
(2004-2005)
17.2.2005
Energi- og miljøkomiteen avga 16. februar 2005 overnevnte innstilling om Supplering av Verneplan for vassdrag. Innstillingen kan i sin helhet leses på http://www.stortinget.no/inns/2004/pdf/inns-200405-116.pdt . Komiteflertallet slutter seg i hovedsak til Regjeringens forslag og anbefaler Stortinget å ta i alt 53 nye vassdrag inn i Verneplan for vassdrag. Flere av de mest kontroversielle vassdragene er gitt spesiell omtale, og det vises til denne i innstillingen.
LVK rettet under komitehøringen spesiell oppmerksomhet mot de Rikspolitiske retningslinjene for vernede vassdrag og påpekte at disse i realiteten er utvidet til å være regler om arealvern og ikke bare vassdragsvern. LVK er tilfreds med at komiteen har sagt seg enig i dette og bedt Regjeringen foreta en fornyet gjennomgang av retningslinjene.
Komiteen har også anbefalt at det åpnes for økt småkraftutbygging i vernede vassdrag, og at slike kraftverk unntas fra behandling i Samlet Plan
I innstillingen heter det:
”Rikspolitiske retningslinjer (RPRVV)
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
viser til at de rikspolitiske retningslinjene for vernede vassdrag (RPRVV) av
10. november 1994 skal legges til grunn for planlegging etter plan- og
bygningsloven langs vernede vassdrag. Retningslinjenes virkeområde er i hovedsak
langs vassdraget, men også andre deler av nedbørfeltet er omfattet dersom det er
faglig dokumentert at områdene har betydning for verneverdiene.
Flertallet har merket seg at Olje- og energidepartementet i
proposisjonen gjør det klart at vernet ikke kan fortolkes så strengt at det
legger vesentlige begrensninger på enhver type virksomhet i verneområdet. Vernet
gjelder i utgangspunktet i forhold til kraftutbygging.
Flertallet viser til at RPRVV er begrunnet ut fra Stortingets
syn om at verneverdiene heller ikke bør forringes eller ødelegges av andre typer
tiltak. Hva som normalt kan tolereres i forhold til verneverdiene, må sees i
sammenheng med dette.
Flertallet viser til at det som et ledd i arbeidet med proposisjonen
har vært en omfattende kontakt med kommuner og grunneierrepresentanter som er
berørt av suppleringsarbeidet. Fra lokalt hold er det kommet innspill på at det
ikke først og fremst er vassdragsvernet som oppfattes som problematisk, men
snarere rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (RPRVV). Dette gjelder
eksempelvis Jørstadelva i Snåsa kommune og Tovdalsvassdraget i Aust-Agder. Dette
gjelder også Bjerkreimsvassdraget, hvor man mener å ivareta verneinteressene med
et belte smalere enn 100 m av hensyn til jordbruksinteressene.
Flertallet vil understreke at de gjeldende bestemmelsene ikke skal
tolkes som et arealvern på 100 meters bredde langs sidene av vernede vassdrag.
Flertallet vil fremheve og presisere at det er kommunene som skal utarbeide
planer for forvaltningen langs vassdragene, og de rikspolitiske retningslinjene
legges til grunn. Likevel skal det være rom for lokale tilpasninger, så lenge
dokumenterte verneverdier direkte knyttet til vassdraget ivaretas, og viser til
at RPRVV omtaler et belte på inntil 100 m, avhengig av topografi og
verneverdier.
Flertallet er inneforstått med at vår topografi i store deler av
landet er slik at det mest utnyttbare arealet ligger i dalførene og langs
vassdragene, og dette gjelder ikke bare ved de større vassdragsstrengene.
Flertallet er opptatt av å legge til rette for lokal næringsutvikling, og i
utmarksområder særlig basert på egne naturressurser. Flertallet har forståelse
for at det i mange berørte lokalsamfunn oppfattes som et generelt arealvern at
praktiseringen av slike restriksjoner for arealplanleggingen griper sterkere inn
i det lokale arealplanarbeidet enn nasjonale hensyn skulle tilsi.
Når flertallet nå går inn for en utvidelse av vassdragsvernet gjennom
suppleringsplanen, vil derfor flertallet samtidig henstille til Regjeringen å
foreta en gjennomgang av de rikspolitiske retningslinjene for vernede vassdrag,
slik at retningslinjene og bruken av disse evalueres med sikte på en klarere
presisering i forhold til vernets hensikt og i henhold til retningslinjene.
Arealvern ut fra andre hensyn bør ivaretas gjennom naturvernlovens og plan- og
bygningslovens bestemmelser.
Flertallet viser til at ved Stortingets behandling av den regionale
planleggingen og arealpolitikken, jf. St.meld. nr. 31 (1992-1993) og Innst. S.
nr. 237 (1992-1993), ønsket Stortinget en avgrenset bruk av rikspolitiske
retningslinjer. Et flertall i kommunal- og miljøvernkomiteen bestående av
representantene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
gav uttrykk for at rikspolitiske retningslinjer bør "brukes med varsomhet, slik
at de bidrar til en oversiktlig og forutsigbar statlig politikkgjennomføring, og
at det ikke legges unødige bindinger på det kommunale selvstyre". De øvrige
partier som den gang var representert i komiteen, Høyre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti, gav uttrykk for en enda større forsiktighet ved at de
regnet med at "det vil være riktig å få erfaringer med de rikspolitiske
retningslinjer som alt er fastsatt før virkemidlet tas i bruk på bredere front".
Flertallet er fortsatt av den mening at rikspolitiske retningslinjer
bør brukes med smidighet, og at det bør vises stor respekt for det lokale
selvstyre og lokal arealforvaltning ved anvendelse av RPRVV. Flertallet har
gjennom sitt arbeid registrert ulik praktisering og vektlegging, noe som tilsier
at praktiseringen av RPRVV bør gjenomgås på nytt med klarere presisering i
forhold til vernets hensikt.
Flertallet mener at RPRVV bør begrenses til å gjelde
dokumenterte verneverdier i direkte tilknytning til vassdraget. Andre
vernevedtak bør ivaretas av annet regelverk. Flertallet presiserer at vedtak om
vern av vassdrag ikke skal medføre restriksjoner på utnyttelse av jord- og
skogbruksressursene utover det som følger av annet lovverk.
Flertallet viser til vedlegg 1 til RPRVV, der det heter:
"Videre er det ikke adgang til å gi utfyllende bestemmelser med bindende
rettslig virkning i LNF-områder for bebyggelse som er knyttet til stedbunden
næring. Heller ikke bestemmelser i 100-metersbeltet langs vassdrag (§ 20-4,
andre ledd bokstav a og f) vil hjemle forbud mot tiltak og anlegg som har
direkte tilknytting til tradisjonell landbruksvirksomhet."
Flertallet viser til høringsuttalelse fra Landbruksdepartementet der
departementet sier at det forutsetter at vernet ikke medfører restriksjoner på
utnyttelse av ressursene langs vassdrag og i nedbørfelt til jordbruks-,
skogbruks-, eller turistformål utover det som eksisterer i dag. ”
LVK vil følge opp henstillingen fra komiteflertallet overfor
Miljøverndepartementet, slik at de Rikspolitiske retningslinjene blir endret i
tråd med Stortingets vilje.