Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for vern av vassdrag 

"Vern Vefsna's" kommentarer

Oppdatert 6.11.2002

Vedlegg 1:
"Heller ikke bestemmelser om 100-meters beltet langs vassdrag (§ 20-4, andre ledd bokstav a og f) vil hjemle forbud mot tiltak og anlegg som har direkte tilknytning til tradisjonell landbruksvirksomhet.
Dette innebærer at LNF-områdene ikke regulerer fysiske tiltak som har sammenheng med vanlig landbruksvirksomhet, herunder landbruksbebyggelse, landbruks-/skogbruksveger, masseuttak til husbehov, o.l. Derimot vil bygge- og anleggstiltak som ikke er ledd i stedbunden næring, i utgangspunktet være i strid med planen og dermed forbudt."
Kommentar: Med LNF-områder menes Landbruks-, natur- og friluftsområder. Normal landbruksvirksomhet til eget stedbundet bruk blir altså ikke berørt av RPR. Men planlegges det et grustak midt i Vefsna for salg til utenforstående, er dette ikke tillatt etter retningslinjene. Det ville det trolig også normalt vært i forhold til dagens PBL-lovgivning. Vedlegg 3 omhandler slik virksomhet, altså av mer industriell art.
Utfyllende kommentarer:
"Et sentralt virkemiddel for å beskytte nærområdene til vassdrag er PBL § 20-4, andre ledd bokstav a) og f). Bestemmelsene gir adgang til å etablere et inntil 100 meter bredt område langs vassdrag med enten forbud eller krav om reguleringsplan før det iverksettes nærmere angitte tiltak.
På mange steder vil det være naturlig å gi området en smalere utstrekning enn 100 meter, fordi arealene allerede er benyttet til veg, jernbane eller tettbebyggelse. Området bør altså ikke omfatte mer enn det som naturlig hører sammen med vassdraget, inkludert kulturminner og verdifulle kulturlandskap. Innenfor vassdragsbeltet er det ønskelig at vassdraget får utvikle seg på mest mulig naturlig vis."

Kommentar: Plan og Bygningsloven (PBL) gir allerede i dag mulighet til å gripe inn i miljøet langs et vassdrag. RPR-retningslinjene representerer derfor ikke så mye nytt.
Vedlegg1:
"Landbruksmyndighetene lokalt (kommunen) og på fylkesplanet (fylkesmannen og fylkeslandbruksstyret) kan gjennom veiledningstjenesten bidra til å redusere konflikten mellom næringsutøving og verneinteresser knyttet til vassdrag. Landbruket har dessuten virkemidler som kan bidra til å ivareta verneverdier knyttet til vassdrag. F.eks. skal vilkårene som knyttes til overføring av areal- og kulturlandskapstilleggene hindre kanalisering og bekkelukking og sikre ivaretakelse av kantsoner. Skogbruksloven forutsetter dessuten at det tas hensyn til naturmiljø og friluftsliv. Miljøhensyn er innarbeidet i regelverket for statstilskudd til ulike skogbrukstiltak, og skogbruksmyndighetene kan nekte eller sette betingelser for tildeling av tilskudd."
Kommentar: Vi ser at RPR heller ikke her representerer så mye nytt for normal landbruksvirksomhet.
Utfyllende kommentarer:
"
Retningslinjene vil være bindende for den kommunale og fylkeskommunale planlegging innenfor virkeområdet, jf. § 17-1, som bestemmer at de retningslinjer som fastsettes etter første ledd skal legges til grunn for planleggingen etter loven. Det betyr en plikt for kommunene til å bruke retningslinjene i sin planlegging, men slik at det er rom for ulike plantilpasninger. Rikspolitiske retningslinjer innebærer likevel ikke i seg selv noen direkte binding overfor borgerne. Det vil si at det er planene som er rettslig bindende, og ikke retningslinjene i seg selv."
Kommentar: Den kommunalpolitiske virksomhet kan altså ikke overprøves juridisk, men må dokumentere at RPR er lagt vekt på i sitt planarbeid.